Forfatter: | Trine Angelsen |
Innbinding: | Heftet |
Utgivelsesår: | 2025 |
Antall sider: | 256 |
Forlag: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
Serie: | Hverdagsengler |
Serienummer: | 9 |
ISBN/EAN: | 9788202862404 |
Kategori: | Romanserier |
Forfatter: | Trine Angelsen |
Innbinding: | Heftet |
Utgivelsesår: | 2025 |
Antall sider: | 256 |
Forlag: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
Serie: | Hverdagsengler |
Serienummer: | 9 |
ISBN/EAN: | 9788202862404 |
Kategori: | Romanserier |
Det bryter ut en opphisset diskusjon da Randi nesten rir Irja over ende, og da Irja kommenterer at det ikke er første gang Randi prøver å ta livet av folk, er det en dypt indignert prestefrue som kommer hjem og klager sin nød. Men Tage blir rar i stemmen da han får høre det Irja har sagt.
Karine havner i en vanskelig situasjon da Marius viser interesse for henne, samtidig som hun som Julies betrodde venninne vet at den andre er oppover ørene forelsket i ham og tror at det skal bli de to. Mens hun kjenner vårens første solstråler i ansiktet, tenker hun tilbake på samtalen hun hadde med Ina.
– Vi e to som e glad i kverandre, men det kan ikke bli oss to, før han har ei anna.
– Om han verkelig e kjær i dæ, gjør han det slutt med ho Julie og gifta sæ med dæ.
Karine ristet langsomt på hodet. – Du får alt tel å høres så enkelt ut. Æ har sagt tel han Marius at æ ikke vil kom mellom han og Julie.
Først da hun hørte noen ute på gangen, rettet hun seg opp i ryggen. Så gikk døren opp, og Tage kom inn. Han smilte da han kom bort til henne og kysset henne på pannen.
– Du ser opprørt ut, sa han og gransket henne.
– E det rart? Randi måtte reise seg. – Æ va ute og ridd en tur da den herre kjerringa, ho Irja, kom med de frøkteligste beskyldninge. Randi trakk fram et lommetørkle hun hadde stukket inn i ermet på kjolen sin. Nå trykket hun det mot nesen.
– Ka ho sa?
Tage hørtes så rar ut i stemmen at Randi måtte se to ganger på ham. – Har du hørt det før?
– Hørt ka da?
– Ho beskyldt mæ før å prøv å ta livet av ho.
– Ka?
– Ja, at æ nesten ridd ho ned, og at æ dessuten hadde gjort det med fleire. Drept folk, altså.
– Men i alle vide verden … Tage snudde ryggen til henne og støttet seg til veggen, før han vendte seg mot henne igjen. – Ka ho sa meir?
– Æ huska ikke alt. Det … Å, æ blir så opprørt. Det går bære ikke an! Jo, ho sa at æ kunn ta en prat med dæ om det. Ka ho meint med det? Har du hørt nåkka, Tage?
– Nei, nei, naturligvis har æ ikke hørt nåkka! Ka i så fall skull det vær?
Randi slo oppgitt ut med hendene. – Æ veit ikke, men du verka så … underlig.
Han tok rundt henne og klemte henne inntil seg mens han strøk henne over ryggen.
– Kordan kan æ reager når æ hør nåkka sånt? Det e jo heilt førferdelig. Æ finn rett og slett ikke ord før det.
– Nåkka må gjøres, sa Randi fast. – Ho må straffes.
Tage stivnet til, og så slapp han henne. – Æ trur ikke det e så lurt, kjære dæ.