Kjellaug bråstoppet da hun kom ut på tunet. Et øyeblikk sto tiden stille. En vakker, ung kvinne sto ved siden av vognen og stirret mot henne.
– Ragna! hvisket Kjellaug. – Du kom! Hun gikk langsomt mot henne, og strakte frem hendene. – Ragna, datter min! Halsen var tykk av gråt, og blikket ble sløret. Det var nesten ikke til å fatte at hun endelig fikk se igjen datteren.
Ragna tok et par skritt mot henne og grep hendene hennes.
– Mor! sa hun lavt.
