Hovedpersonen i Caspar Erics Nike er født med cerebral parese. Hoften hans er vridd på en måte som får ham til å ligne en gresk statue i det ene øyeblikket og en kropp som langsomt degenererer i det neste.
Hvordan forholder samfunnet seg til en slik skikkelse? Og hva med den handikappede selv? Hvilke identiteter står tilgjengelig for ham? Er han et offer eller en som kjemper, til tross for alt? Og er det de eneste rollene han kan innta? På jobb eller sammen med sin elskede, på fest eller på sykehuset.
Nike er et usentimentalt, ekspressivt og rystende dikt om å være en ung handikappet kropp i verden.
