En tid var Fløgstad sjømann på et norsk lasteskip i internasjonalt farvann, spesielt i Latin-Amerika, og erfaringene fra dette enorme kontinentet har fått en vesentlig innvirkning på forfatterskapet.

Også i Nordaustpassasjen er det stort geografisk spenn: Spania under borgerkrigen. Demokratiet er på vikende front. I siste liten blir to smågutter evakuert fra den tapende sida. En av dem havner i Sovjetunionen, den andre i Mexico. Samme utgangspunkt, to ulike livsløp. Det ene fører gjennom Russland til Sibir og ned Jenisej til Norilsk ved kanten av Ishavet. Det andre inn mellom Mexicos snøkledde vulkaner. Hvor er de i dag, to mannsaldre senere? Hvem er fortelleren, og hva vet han om samfunnet vi våkner til i morgen?

Bergens Tidende skriver blant annet dette om Nordaustpassasjen:
… Fløgstad er mer relevant enn noensinne og utforsker de globale endringer i vår nære framtid. Han skriver om det som interesserer ham, og hans litterære univers er ellers godt egnet til å demonstrere hans egen oppfatning om samfunnsutviklingen: På de fleste områder går ting i feil retning.

Romanens tittel henspiller på én av de globale forandringene vi nå står midt oppe i, nemlig muligheten for å benytte Nordøstpassasjen som rute for handelsskip. En isfri nordøstpassasje, antyder Fløgstad, vil sette nordområdene på kartet som aldri før. For å kunne utforske slike globale endringer litterært, har Fløgstad lagt nåtidshandlingen til vår nære fremtid, nærmere bestemt år 2017. USA har nå kollapset som nasjon. Den føderale regjeringen, ledet av Sarah Palin, kontrollerer kun områdene rundt Washington, samt Alaska. Ellers er det blitt etablert et nytt fascistisk kongedømme, kalt Stor-Dakota, som stadig ligger i krig med den sosialistiske republikken i Michigan. California er i praksis blitt en kinesisk satellittstat, mens narkobaronene hersker i sør. Over hele verden er det meste blitt privatisert, også bibliotekene og med dem hele den humanistiske arven …