Ny frihet (Heftet)

Serie: Tårnsvalene 18

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2022
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Ny frihet
Serie: Tårnsvalene
Serienummer: 18
ISBN/EAN: 9788202735524
Kategori: Romanserier
Omtale Ny frihet

Edvards uventede frieri fyller Susanna med tvil – og håp. Vil dette kunne sikre hennes fremtid, for godt? Samtidig vet hun at et ja fra henne vil ryste hele familien.

Hun sank ned på trappen der de hadde sittet, festet blikket på havet. Det var fremdeles opprørt. Tunge dønninger slo mot land i en hypnotiserende rytme. Hun fulgte en måke med blikket. Kunne hun virkelig gjøre som han foreslo? Kunne hun tie? Var det riktig å skjule noe så avgjørende for sine nærmeste? Det stod for henne som en lettvint løsning. Hun hadde kjempet for Søren – og vunnet. Burde hun ikke kjempe for Edvard også?

Til toppen

Andre utgaver

Ny frihet
Bokmål Ebok 2022
Ny frihet
Bokmål Nedlastbar lydbok 2024

Flere bøker av Merete Lien:

Utdrag

«Deres hustru?» gjentok Susanna. Hun måtte ha hørt feil – eller misforstått.

«Min hustru, ja.» Edvard Falchenbergs stemme var myk og varm. «De har vel skjønt at jeg har kommet til å føle noe langt mer enn vennskap for Dem?»

Hun ristet på hodet. «Det kan De ikke mene!»

«Er det så underlig?»

«De kjenner meg knapt.»

«De tar feil. Vi to har tilbrakt mye tid sammen.»

Hun møtte blikket hans; visste at hun ikke kjente ham særlig godt. De hadde snakket mye, det var sant. Men likevel følte hun at mannen bak ordene var skjult for henne.

«Jeg har lenge tenkt på å fri til Dem, men vært redd for å skremme Dem bort. At De skal reise i morgen, forandret alt. Nå våget jeg ikke å vente.»

«Jeg kan ikke gifte meg!» Stemmen hennes lød heftig i kveldsstillheten.

«Hvorfor ikke? De er enke og fri til å gifte Dem på nytt.»

«Søren er … han var den eneste for meg. Vi giftet oss for livet.»

«Men han døde.» Stemmen var lav og insisterende.

«De forstår ikke.» Hun lette etter ord. De hadde snakket om mye, men hun hadde ikke fortalt ham om den store kjærligheten mellom Søren og henne.

«Jeg forstår at De er fristet til å holde fast ved sorgen. Det er kanskje enklere enn å gå videre, leve helt og fullt. Sorgen kan bli et skjulested.»

«Jeg kan aldri føle det samme for noen mann.»

«Selvfølgelig ikke.»

Hva ventet han seg egentlig av en hustru? Hun kjente seg forvirret.

«Han var Deres første store kjærlighet. Nå er De en moden kvinne, en kvinne som har opplevd stor sorg. En ny kjærlighet vil være annerledes.»

«Jeg tror ikke jeg er i stand til å føle ny kjærlighet,» sa hun lavt.

«Fortell meg om ham. Hva gjorde ham så spesiell? De har sagt at han fikk Dem til å trosse familien?»

Hva skulle hun si? Søren var den vakreste mannen hun noensinne hadde møtt, men det kunne hun da ikke si? Det ville lyde som kritikk – av herr Falchenberg. Han var også en flott mann, men han var ikke ung. Han var …

«Hvorfor kunne ikke Deres far godta ham?»

«Min far ville ikke godta en mann han ikke selv hadde sett seg ut, men Søren var nok den verste jeg kunne ha funnet. Han eide ingenting, og han arbeidet for min far, i hans krambod i Bergen, først som bud og siden som ekspeditør. Foreldrene var fattige fiskerbønder. Men han hadde et stort og sjeldent musikalsk talent. Han var en trollmann på ethvert instrument. Det kan ikke beskrives.»

Han nikket. «Dere fant hverandre gjennom musikken.»

«Det også.»

«En fattig, men ytterst begavet mann. Og De var datter av en av byens rikeste menn.»

«Ja.»

«Deres far mente selvfølgelig at Søren Engevik la seg etter Dem på grunn av pengene.»

Hun rykket til. «Ja. Og derfor sørget han for at jeg mistet så mye av farsarven som mulig. Jeg fikk et lite hus og noen smykker. Nå er alt det borte. Vi kjøpte seilbåten.» Hun måtte være sikker på at han visste at hun ikke eide noe.

«Penger betyr ikke noe. Ikke når man virkelig elsker et annet menneske. Det forstod nok Deres far også med tiden. Da han så at dere var lykkelige sammen, og at dere fikk tre flotte døtre.»

Hun likte ordene hans. Følte at han forstod mer enn andre hadde forstått. «Min far var like hard så lenge han levde, og Jacob har fortsatt på samme vis. Han har alltid sett ned på Søren. Og forsøkt å bestemme over mitt liv.»

«Jacob Hesselberg er i Bergen. De er her på Jomfruland.» Stemmen hans var myk som honning, ansiktet så nært hennes. «De lot ikke Deres far styre Deres liv. Hvorfor skulle De la Deres bror herse med Dem?»

«De vet ikke hvor sterk han er. Hvilken posisjon han har i Bergen. Folk er rystet over det jeg har gjort. De ser ned på meg, sladrer om seilasen og …» Hun holdt inne, redd for å lyde klagende. «Det var derfor jeg ikke reiste hjem fra Corsica. Der følte jeg meg fri.»

«Som her på Jomfruland.» Det var ikke noe spørsmål, bare noe han konstaterte.

«Ja, men nå har jeg latt meg overtale til å reise hjem.»

«De kaller stadig Bergen for hjem

Hun bet seg i leppen. Det var kanskje underlig å kalle en by for det når man ikke hadde noe hjem der. Men hun hadde ikke noe hjem her på Jomfruland, heller. Hun var bare en gjest, samme hvor hun oppholdt seg – en gjest som ikke kunne forsørge seg selv så mye som en eneste dag.

«Hør, fru Susanna. Min oppriktige mening er at De begår en feil dersom De velger å leve i fortiden. Livet er her og nå, og det har mye å by på – også for Dem. Om De tillater det.»

Til toppen

Bøker i serien