| Forfatter: | Synnøve Eriksen |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2014 |
| Antall sider: | 256 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Syvende sans |
| Serienummer: | 3 |
| ISBN/EAN: | 9788202435530 |
| Kategori: | Romanserier |
Omtale Nye spor
I hemmelighet samarbeider Betty og Leonard om Eva-saken, men jo mer tid de tilbringer sammen, jo mer tiltrukket blir hun av ham. Og det er helt ufrivillig. For han er ikke bare frekk og overlegen, men i tillegg forlovet med den vakre Lena.
«Var middagen god?» datt det ut av henne.
«Hva?»
Ja vel, tenkte Betty. Hvis han hadde så dårlig hukommelse, fikk hun hjelpe ham. «Dere skulle jo spise middag hos Lena på søndag.»
«Ja da. Den smakte. Lena er flink til å lage mat.»
Betty svelget tungt. Hun var i ferd med å torturere seg selv nå. Lik en nådeløs kirurg stakk hun nåler gjennom hjertet sitt.
UTDRAG FRA BOKEN:
«Jeg har tenkt å varte opp med en god, gammeldags gryterett fra Toro til middag,» sa Rita da de hadde lagt bak seg den tetteste delen av skogen og var kommet frem til en lysning.
«Det lyder fortreffelig,» sa Betty. «Jeg er en stor tilhenger av Toro.»
«Jeg også.»
De så på hverandre og smilte.
I løpet av ettermiddagen skyet det over, og mens de spiste middag kom de første regndråpene. Utover kvelden økte det på, og vind og regn pisket mot vindusrutene. I peisestuen var det lunt og koselig, og de spilte brettspillet Den forsvunne diamant. De reiste rundt i et imperialistisk Afrika på leting etter kostbare skatter og ble overfalt av røvere og tapte store pengesummer, før Filip til slutt fant den gjeveste diamanten og kom først i mål.
Kombinasjonen av frisk luft, peiskos og regn, gjorde at Betty var stuptrett da hun lukket døren til soveværelset. Hun tok på seg nattkjolen og satte seg på sengekanten. Før hun slukket lyset sjekket hun mobilen. Hun hadde fått en melding fra Hedda. Naboen skrev at hun hygget seg med kattene og at de ikke led noen nød. Snarere levde de som pelskledde små fyrster. Betty smilte og tastet tilbake at hun og Kasper også hadde det storveies.
Hun var i ferd med å legge fra seg mobilen på nattbordet, da hun på en innskytelse fant frem bildene av restene av den gamle loshytta og aldeles impulsivt og tankeløst sendte dem av gårde til Leonard. Straks hun hadde trykket på send-tasten, angret hun seg. Hvorfor i all verden gjorde hun nå det? Betty merket at kinnene hennes ble varme av forlegenhet. Han måtte tro at hun ikke gjorde annet enn å tenke på ham, når hun en sen lørdagskveld igjen sendte ham en SMS.
Kanskje forstyrret hun ham midt i et het omfavnelse med Lena? De to hadde sikkert gått til sengs nå. Etter å ha spist seg mette på enda en av Lenas gourmetretter, tilberedt etter alle kunstens regler av denne kvinnen som var så vakker og så chic. Nei, nå var hun i gang igjen! Betty stønnet oppgitt av seg selv. Hun hadde simpelthen ikke tenkt på Leonard hele denne dagen, og nå formelig poppet bildene av ham og Lena frem i hodet hennes og lagde ubalanse. At hun ikke kunne styre seg! Hun hadde jo lovet seg selv at hun skulle slutte med disse meldingene. Noe så forbasket!
Før Betty rakk å komme med flere bebreidelser, varslet meldingstonen på mobilen. Hun holdt pusten mens hun leste svaret hans.
Takk, Betty! Du er genial.
Hun klarte selvsagt ikke å la være å svare tilbake.
Godt at du har innsett at jeg er mer enn en flink pike.
Leonard svarte raskt tilbake.
Jeg har faktisk aldri omtalt deg som flink pike, men jeg skjønner at jeg må velge mine ord med omhu når det gjelder deg.
Jaså, tenkte Betty iltert. Var det slik det forholdt seg? Anklaget han henne for å være nærtagende? Fy søren for en slask!
Du kan kalle meg hva du vil, det er ikke så viktig. Jeg vil bare ha et lite innblikk i hva som skjer videre.
Hun merket at hun strammet leppene sint mens hun ventet på svaret hans.
Vi tar det over en vaniljeis til uka. Jeg spanderer. God natt.
God natt, skrev Betty tilbake. Hun la fra seg mobilen på nattbordet, slukket lyset og sank tilbake i sengen. Hjertet banket hardt og fort. Hun mante det til ro og trakk dynen tettere rundt seg. Hvis det bare ikke hadde fantes en Lena, tenkte hun trist.
