Peggy var så rasende at hun ikke klarte å stå stille. Hun stampet med bena og sverget hevn.
«Denne gangen har hun gått for langt! Dette skal hun pinadø få angre på!»
Irene var takknemlig for den på alle måter helhjertede og absolutte støtten, men hun ville helst ikke ha mer snakk om budskapet som Inger Lise slengte mot henne tidligere i kveld. Irene hadde vært lamslått over det verbale angrepet, og før hun rakk å komme med et tilsvar, stakk Inger Lise av. På nøyaktig samme vis som hun gjorde på dansefesten i august. Bortsett fra at ordene hadde vært litt mildere den gang. Da hadde Inger Lise nøyd seg med å be henne om å holde seg unna Lasse, mens hun i kveld påstod at broren hadde flust av andre kjærester og at Irene kun var et midlertidig tidsfordriv.
«Jeg trodde vi var blitt venner,» sa hun betuttet. «Jeg var så sikker på at Inger Lise var begynt å like meg.»
«Det var bare falskneri, et fordømt spill for galleriet,» fnøs Peggy. «Inger Lise forsøker på alle mulige måter å ødelegge mellom deg og Lasse. Du forstår vel det?»
Irene måtte innse det nå. Inger Lise benyttet enhver mulighet til å skille henne fra Lasse, men Peggy hadde rett: denne gangen gikk hun for langt. Mot sin vilje var Irene likevel begynt å bli usikker.
«Men hvorfor kommer han ikke? Lasse lovte at han skulle komme straks han gikk av vakt.»

Til toppen