Politibetjenten som tok imot dem, så forvirret ned i boken. «Det er kun Dem som er kalt inn, frøken Holen.»

«Hun går ikke inn der uten meg,» erklærte Lotta. «Hva skal De gjøre, hive meg i arresten?»

«Det er ingen grunn til å bli så dramatisk, frøken Herenfeldt. Om damene bare kan vente et øyeblikk, så skal jeg melde Deres ankomst til politimesteren.»

Like etterpå ble de vist inn på kontoret.

Politimester Lampe så irritert ut. «Jeg kan ikke huske å ha sendt bud på Dem, frøken Herenfeldt.»

«Men det burde De ha gjort. Jeg har ikke hørt noe nytt angående jakten på min far og farfar.»

Politimesteren sukket tungt. «Sett dere, så får vi dette overstått.»

Blanca viste Lotta til stolen før hun selv satte seg. Hun prøvde å ikke vise at herr Lampe gjorde henne nervøs.

«Herr Martiniussens tilstand har forverret seg,» sa han og satte blikket i henne.

«Det var trist å høre,» svarte Blanca nøytralt.

«Synes De virkelig det? Eller bringer jeg Dem gode nyheter?»

Før Blanca rakk å si noe, brøt Lotta inn. «Hvorfor skal hun bry seg det minste om herr Martiniussen? Blanca ønsket aldri å gifte seg med ham. Selv jeg bryr meg ikke, og da vet De kanskje også at han har vært min fars venn så lenge jeg kan huske. Og når vi først snakker om faren min, hva blir gjort for å finne ham? Må jeg minne politimesteren om dokumentet jeg besitter? Dokumentet som beviser at De er korrupt?»

«Det er ikke nødvendig, frøken Herenfeldt, og jeg kan forsikre Dem om at alt som står i min makt, blir gjort for å finne faren Deres.»

«Det gleder meg å høre. Jeg foreslår at De fortsetter med det, i stedet for å plage frøken Holen. Hun er min selskapsdame, og jeg går i god for henne.»

«Tilgi meg, men det forbauser meg at De har valgt en vaskepike med en tvilsom fortid til selskapsdame. Det er vel ikke slik at frøken Holen har brukt pressmidler for å komme seg inn i familien Deres? I så tilfelle kan vi kanskje hjelpe hverandre. Jeg kan sørge for at frøken Holen ikke plager Dem mer, og De kan få dokumentet til å forsvinne.»

Blanca var målløs. At han antydet slike uhyrligheter mens hun satt rett foran ham, var uhørt. Hun skulle til å si ham et par sannhetens ord, da Lotta reiste seg. Hun hevet ikke stemmen, men at hun mente alvor, var det ikke tvil om.

«Om De sier ett stygt ord til om Blanca, sender jeg dokumentet til avisen før De får sukk for Dem. Er det klart?»

Hun ventet ikke på svar før hun med verdige skritt forlot rommet uten å snuble. Blanca skulle til å følge etter, da Lampe grep tak i armen hennes.

«De har kanskje lurt familien Herenfeldt, men meg lurer De ikke. Før eller senere begår De et feiltrinn, og da står jeg klar. Husk på det, Blanca Holen, bedragersker som Dem har jeg ikke noe til overs for, og det vil glede meg å se Dem bak lås og slå igjen.»

Til toppen