Onde varsler (Heftet)

Serie: Årringer 35

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2018
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Årringer
Serienummer: 35
ISBN/EAN: 9788202572679
Kategori: Romanserier
Omtale Onde varsler

Henrikke har begynt å få rier, men er overbevist om at dette kommer til å ta sin tid. Hun vil ikke høre på Siljas protester, og insisterer på at de skal trosse kulden og gå en tur over til Bertine.

Bertine satte i et forskremt hyl. «Å, milde himmel. Vi må hente jordmora med en gang.»
«Jeg tror ikke …» begynte Henrikke, men i neste øyeblikk sto hun tvekroket og snappet etter pusten.
«Å, Gud,» hylte Bertine og ringte i en bjelle som sto på salongbordet, mens Silja holdt omkring Henrikke.

Til toppen

Andre utgaver

Onde varsler
Bokmål Ebok 2018

Flere bøker av Yvonne Andersen:

Utdrag

I og med at husfolket hadde spist, var bordet kun dekket til henne og barna. Midt på langbordet sto en velduftende gryte. Bukk i kål var en annen variant av får i kål. Forskjellen var bare at man brukte rådyrkjøtt i stedet for sau og lam. Hun hadde spist bukk i kål mange ganger før når faren hadde vært på jakt og kommet hjem med en rådyrbukk eller to. «Hva sa besta da dere kom? Var hun våken?» Bjørghild slo seg ned ved enden av bordet sammen med sin mann. De to guttene satt i stuen og holdt på med sitt. Eskil forsynte seg. «Hun våknet da vi kom.» Bjørghild vekslet smilende blikk med Reidar. «Ble hun glad for å se frøken Olafsen?» Silja skalv på hånden da det var hennes tur til å øse mat over i en dyp tallerken. Barna hadde fått hver sin bolle med fløyelsgrøt, og det var både smørøye og sukker på. Viljar begynte å bli flink til å spise ved egen hjelp selv om det ble litt søl, men Charlotta måtte mates. Men jeg heter ikke frøken Olafsen lenger. Jeg heter fru Bøchmann. «Hun begynte å prate om bryllup med en gang.» Eskil sendte Silja et ertende blikk over bordet. Silja ble flau, men minnet seg om at hun måtte spille med, ellers kunne Bjørghild og Reidar bli mistenksomme, så at hun rødmet, var derfor ikke upassende. Bjørghild lo. «Ja, det kan jeg tenke meg hun gjorde. Nå vil hun nok være med på kalaset. Har dere bestemt noen dato ennå?» Eskil kremtet og så brydd på Silja. «Nei … vi har ikke vært hos presten ennå.» «Men hvor har dere tenkt å holde bryllupet da? Her i Odalen?» Eskil skottet bort på Silja igjen. «Vi … vi har ikke pratet om det heller, men jeg antar at Silja vil stå brud i samme kirke som hun er døpt i.» Bjørghild så skuffet ut, men prøvde å skjule det som best hun kunne. «Besta orker nok ikke en så lang reise.» Da kremtet Reidar. «Vi må alle belage oss på at besta ikke får med seg den begivenheten. Hun er dårligere enn hun vil utgi seg for å være.» Silja satte gaffelen i et stykke mørt bukkekjøtt og førte den skjelvende mot munnen. Tilgi meg, Gud Fader, for de tankene jeg har nå, men jeg kan ikke noe for det. Jeg håper den gamle dør stille og fredelig allerede i natt. Hun ble rystet over sine egne usle tanker og klarte knapt å spise. I stedet konsentrerte hun seg om å hjelpe barna. Det ble heldigvis ikke snakket mer om det forestående bryllupet. Et bryllup som aldri ville bli en realitet, men det visste bare Eskil og hun selv. Praten gikk snart ivrig og varmt mellom Eskil og broren, Reidar, og Silja forsto at Eskil hadde et nært og godt forhold til sin eldste bror. Bjørghild virket å være en trivelig kvinne, tenkte Silja og betraktet henne med et inngående blikk. «Nå kommer endelig doktoren,» utbrøt Bjørghild og så mot vinduet, der det blafret i et lys fra sluffelykter i snøføyka. Reidar reiste seg. «Jeg går ut og følger ham inn til veslestua.»

Til toppen

Bøker i serien