Forbannet amerikansk diktning
Vinneren av den litterære Pulitzerprisen 2008 er en kvikk, oppfinnsom og
eksplosiv roman om ulykkene som forfølger en familie fra Den dominikanske
republikk inn i deres liv i USA.
En energisk fortelling om en getto-nerd i New Jersey, en familie som er
hjemsøkt av en forbannelse og et uhyrlig diktatur. Ispedd diverse ord og
vendinger fra alskens science fiction-filmer, tegneserier og ikke minst
Tolkiens Ringenes herre.
Det er et kraftig brygg som serveres i
Junot Diaz’ roman Oscar Waos korte, makeløse liv. En etterlengtet bok,
fordi forfatteren debuterte med den sterke novellesamlingen Drown i USA
allerede i 1997, noe som ble betraktet som et varselskudd om at noe virkelig
stort var i vente. Fra en talentfull forfatter som ble født i Den dominikanske
republikk, som kom til USA som 8-åring og som skriver forfriskende og
gatesmart.
Romanen til Junot Díaz innfrir store forventninger, og gir et
slående innblikk i en families liv gjennom fire generasjoner, i skyggen
av samfunnsendring og inn- og utvandring. Det er blitt en mangfoldig roman som
balanserer freidig over kløften mellom to kulturer og vel så det.
En getto-nerds familiesaga
Hovedpersonen er Oscar, en
overvektig fyr som er malplassert i nabolaget der han vokser opp i New Jersey
med sin dominikanske mor og søsteren Lola. Stikk i strid med sine landsmenns
rykte er han ingen kvinnebedårer, «ingen baseballspiller eller stilig
bachatasanger, ingen playboy med en million damer halsende etter seg». Han er en
ung fyr som avstandsforelsker seg bunnløst og frykter at han skal bli den første
dominikaneren i historien som dør som jomfru. Hans interesse for rollespill,
science fiction og fantasifull romanskriving imponerer ingen på den lokale
skolen, og hans gammelmodige talemåter slår dårlig an.
Han klarer heller
ikke omsette sine litterære ambisjoner i popularitet. Kallenavnet «Wao» får han
etter å ha møtt opp på Halloween-fest utkledd som Doctor Who, for straks å bli
sammenlignet med «den feite homsen Oscar Wilde», noe som igjen feiltolkes til
«Oscar Wao». For øvrig en språklig forskyvning som er typisk for denne romanen,
som bykser hit og dit innenfor en bred kulturell referanseramme.
Romanen
forteller som den lover historien om Oscars korte liv, en beretning som baller
på seg. For Oscars ensomme gutterom – som tross alt er fylt av glansen fra
populærkulturens fantasiverdener – blir utgangspunktet for en rekke fortellinger
om hans nærmeste familiemedlemmer. Vi skal flere generasjoner bakover og ta
luftveien fram og tilbake til Karibien flere ganger. Slik dannes en mangfoldig
familiesaga om undertrykkelse, knuste hjerter og spøkelser fra fortiden som ser
ut til å hjemsøke en slekt.
Eksplosivt mor-datter-forhold
Sterkt inntrykk gjør
fortellingen til Oscars storesøster Lola. En vakker jente som etter en guffen
opplevelse i barndommen blir «hard som en stein», og som leter etter et sted
utenfor familien og den hverdagen hun er ment å ha, noe eget. Lolas stemme
fyller en egen del av romanen, og skildrer et eksplosivt mor-datter-forhold, som
oppsummeres slik: «Hun var jo min dominikanske mor fra Den gamle verden og jeg
var hennes eneste datter, den hun hadde oppdratt alene uten hjelp fra noen, noe
som betydde at det var hennes plikt å mose meg under hælen og holde meg der. Jeg
var fjorten og desperat etter mitt eget stykke verden som ikke hadde noe med
henne å gjøre.»
Vi følger moren Belí, som i New Jersey jobber døgnet
rundt, men styrer hjemmet med jernhånd. Forhistorien hennes er sterk kost.Det
var i sin tid dramatiske omstendigheter som fikk henne til å komme seg vekk fra
Den dominikanske republikk, på et fly til Nueva York. Lenger inne i den
kinesiske esken ligger historien om faren hennes, Abelard, legen som kues av
diktaturet og ender sine dager under forferdelige omstendigheter.
Den gjennomgående fortelleren i romanen viser seg å være Yunior, Lolas
av-og-på-kjæreste, som i motsetning til Oscar nedlegger jenter i fleng, men ikke
klarer å bli hos noen. Han flytter inn et år som Oscars romkamerat på college,
tar ham med på puben og ut på joggetur, i et forsøk på å gi Oscar en innføring i
livet der ute.
Men Oscar beskrives usentimentalt som en sta og tragisk
figur. Hver gang et nytt håp flammer opp i livet hans, er det stor fare for
mageplask.
Fukú og diktatur
Det sentrale ordet som går igjen i
romanen er fukú – navnet på en forbannelse eller ond skjebne som
forfølger familien. Ordet fukú brukes også i stor skala, om den nye verdens
forbannelse, Amerikas forbannelse, «båret frem av slavenes skrik –
taino-indianernes dødsbane». Det er med andre ord godt mulig at elendigheten
begynte allerede da Columbus gikk på grunn utenfor øya med skipet Santa Maria.
Da europeerne gikk i land. På den annen side, som fortelleren konstaterer tørt:
«Hvilken latino-familie tror ikke at den er hjemsøkt av en
forbannelse?»
Den historiske personen som kaster sin skygge over hele
beretningen, er diktatoren Trujillo – eller Rafael Leonidas Trujillo Molinas –
ifølge romanen også kjent som «El Jefe, den mislykka kvegtjuven eller
Fuckface». Han regjerte over Den dominikanske republikk mer eller mindre
sammenhengende i perioden 1931-1960. Romanens fotnoter forteller om et
skrekkregime som har satt dype spor, til alle oss «som har gått glipp av de to
obligatoriske sekundene med dominikansk historie på skolen». Trujillo, som blant
mye annet var ansvarlig for et folkemord på den haitianske folkegruppen i 1937,
beskrives som: «en så besynderlig, så pervers og så fryktelig person at ikke
engang en science fiction-forfatter kunne ha funnet ham opp.»
Ukonvensjonell og potent
Historie, mytologi, kjødets
lyst og sjelens ubotelige ensomhet veves sammen med populærkulturens
fortellinger i Junot Diaz’ ukonvensjonelle roman. Det er ikke bare miksen, som
forøvrig virker uanstrengt, men måten ingrediensene er kombinert på, som skaper
denne romanens originalitet og energi. Her knyttes Star Wars og
Ringenes herre sammen med det historiske bakteppet og de harde
realitetene i Trujillos solfylte Mordor, såvel som i ungdomsskolens
middelalderske gapestokk.
Oscar Waos korte, makeløse liv er en
roman som tar forestillingsevnen til hjelp og gir oss innblikk i en annen
verden. En verden som er høyst reell. Et sted hvor prinsessene er hardt sminket
og har trange bukser. Hvor sammenligningene mellom en diktator som triumferte i
grusomhet («vår Sauron, vår Arawn, vår Darkeseid, vår evige diktator») og de
ondeste, pompøse jævlene som populærkulturen har å by på, faktisk kommer til sin
rett.
For ondskapen, undertrykkelsen og ensomheten finnes. Så vel som
kjønnsdriften, eventyrlysten og trassen. Sjelden har de fått et like
hardtslående uttrykk som her.