Over veien er en roman i tre deler. Bokens forteller og hovedperson, en ressurssterk ung mann fra Oslo vest, blir ved fortellingens start diagnostisert med en alvorlig genetisk sykdom, og prøver i møte med familie og venner nokså halvhjertet å rømme fra sin tilstand. Underveis blir han gjenfortalt farens historie – en mann han ikke kjente og som han har arvet sykdommen fra.

Over veien er en angstpreget beretning om arv, sykdom og sosialt fall. Samtidig er det noe uutgrunnelig over teksten, et ønske om å sette ord på det språkløse, samt å finne svar på spørsmål som vanskelig lar seg besvare: Finnes det i enkelte tilfeller noe sånt som «skjebne»? Er det mulig å kommunisere det aller innerste? Kan man frigjøre seg fra sin arv for å bli en annen?

Romanen er en dødsreise, en ventetid i skjærsilden, og fortellerens språk er nøkternt og industrielt – strippet for berikende adjektiver. Peter Handke er en tydelig innflytelse, men også William Faulkner, Franz Kafka, Stig Sæterbakken og Dante.