Elvira kommer hjem til leiligheten og ser at noen har hengt en lapp på døren deres. Det står «tater» med store bokstaver. Hvem kan ha gjort noe sånt? Hun får snart merke at dette bare er starten på tisking og hvisking blant naboene, og den første av en lang rekke ubehagelige hendelser. Elvira prøver å heve seg over det, men samtidig er hun livredd for at noe skal skje med Bitteliten … Da hun kom hastende hjem fra melkebutikken, fikk hun se noen gutter i tretten–fjortenårsalderen stå rett utenfor inngangsdøren. Hun løftet Bitteliten opp av sluffen og leide henne bort til inngangen, mens hun bar kurven med matvarene i den andre hånden.
«Hallo, gutter, kan vi få komme forbi?» spurte hun så vennlig hun kunne.
Ingen av dem rikket seg.
Hun forsøkte å trenge seg frem, men da trykket de seg bare tettere inntil hverandre.
