Overhengende fare (Heftet)

Serie: Vingeslag 4

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2020
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Vingeslag
Serienummer: 4
ISBN/EAN: 9788202652111
Kategori: Romanserier
Omtale Overhengende fare

På Bølsmarka er juleforberedelsene i full gang. Alt er duket for en hyggelig feiring sammen med Kristian Sløttet og søstrene hans, men Maria oppdager snart at noe er galt. Solveig er ikke den samme som før.

Solveig løftet hånden og kom borti tørkleet. Bevegelsen fikk det til å løsne, og blåmerkene lyste mot Maria, som sperret opp øynene.
"Hva er det Daniel har gjort mot deg?" hvisket hun. "Du ser ikke ut på halsen!"

Solveig forsøkte å dekke seg til, men det var for sent.

Til toppen

Andre utgaver

Overhengende fare
Bokmål Ebok 2020
Overhengende fare
Bokmål Nedlastbar lydbok 2024

Flere bøker av Jane Mysen:

Utdrag

Maria satte seg opp, strakte armene mot taket, gjespet og flyttet blikket mot vinduet, hvor det i løpet av natten hadde lagt seg et tykt lag med is. "Du pleier da aldri å stå opp før meg," utbrøt hun med ett.

"Jeg fikk ikke sove lenger," svarte Solveig.

"Det var ikke så bra med deg i går kveld. Hvordan føler du deg nå?"

"Jeg føler meg ikke så verst," svarte søsteren og rettet på tørkleet hun hadde i halsen.

"Tørkleet er pent. Hvor har du fått det fra?"

"Det er kjøpmannens hustru som eier det. Det er blitt litt frynsete i kantene, hun ville at jeg skulle ordne det."

"Hun sa vel ikke at du kunne bruke det?"

Solveig rødmet svakt og så vekk. "Jeg fikk lyst til å pynte meg, og hun vet ikke at jeg låner det i dag."

Maria smilte. "Jeg hadde nok gjort det samme," sa hun og satte føttene på gulvet. "Tørkleet er vakkert. Vi har ikke mye slikt her på Bølsmarka."

Solveig gjengjeldte smilet, men det nådde ikke øynene. Hun var lei seg, ikke lykkelig slik det var forventet av en vordende brud.

"Det vil nok bli annerledes for oss begge når vi gifter oss og flytter."

Søsterens blikk hvilte på henne da Maria dro nattserken over hodet og begynte å kle på seg, og hun passet på å stå med ryggen mot vinduet. Svaneparet på skulderen skulle ikke vises til noen, hadde moren sagt. "Mye vil endre seg, men det skal vi ikke tenke på. Nå er vi her, og skal hygge oss den tiden som er igjen."

Maria børstet håret. Deretter tok hun søsterens hender i sine og så henne inn i øynene. "Uansett hva som skjer fremover, har vi hverandre. Ikke skal vi bo langt fra hverandre heller. Vi kan besøke hverandre når vi vil. Jeg kan besøke deg, rettet hun det til."

"Det kan vi. Og jeg gleder meg til å se hvordan det er på Sløttet. Du har ikke sagt noe om det, men det er nok finere der enn på Doktorgården."

"Det er større, men om det er finere, vet jeg ikke. Jeg har ikke sett så mye av Doktorgården."

"Fordi du ikke har vært syk." Solveig så enda tristere ut.

"Det fine med å bo på Doktorgården er at doktoren vil være i nærheten. Da blir det enklere for deg å få hjelp om du trenger det."

Solveigs øyne fyltes med tårer.

"Neimen Solveig, er du lei deg? Hva er i veien?"

"Jeg vil ikke ha hjelp. Jeg vil være frisk slik som deg."

Maria manglet ord.

"Daniel vil gå lei av meg om jeg hele tiden er syk."

"Ikke hvis han elsker deg."

Søsteren bøyde nakken og dro til seg hendene. "Mor trenger hjelp. Det er på tide at vi går ned."

Det var dumt at Solveig ikke ville åpne seg, men det ville nok komme for en dag hva som var i veien, tenkte Maria idet de gikk ut fra sengekammeret. Søsteren hadde vanskelig for å holde på hemmeligheter, i hvert fall overfor henne.

Til toppen

Bøker i serien