Da oppvasken var over og de hadde ryddet vekk, gikk Jenny inn i stuen. Hun gikk bort til vinduet. Det var en vane hun hadde, men som hun tydeligvis måtte slutte med, for i det samme frøs hun nedover ryggen. Niels sto i vinduet i kapteinshuset og så på henne. Som om han fulgte med på alt det hun foretok seg. Han hadde kanskje sett på dem mens de spiste middag også? Stått der og spionert. Tanken var svært ubehagelig.
Er dette den nye hverdagen vår? tenkte hun. En overhengende trussel bare noen få meter unna. Hvordan skulle hun holde ut?
Og før hun rakk å trekke seg vekk, løftet han hånden og vinket til henne, slik han hadde gjort forrige gang. Han var i alle fall ikke redd for at hun skulle se ham. Tvert imot virket det som han fant stor glede i det. Jenny vinket ikke tilbake. I stedet vendte hun ham ryggen, men kjente på seg at han fremdeles sto der og betraktet henne.
Til toppen