Fortvilelsen overmanner Emilie der hun står alene midt på landeveien og innser at noen har forsynt seg av eiendelene hennes. Hva skal hun gjøre nå?
«Takk,» svarte Emilie. «Men jeg kommer for å melde et tyveri.»
«Ja vel?» Andersen rynket pannen enda mer. «Kom inn på kontoret og sett deg. Hva er det som er stjålet?»
«Pengene mine,» svarte hun idet hun tok plass på besøksstolen.
Solfrid klarer ikke å slutte å tenke på Odd, men vegrer seg for å skrive til ham og være åpen om følelsene sine.
Lite vet hun om at på den andre siden av havet har Odd det på samme måte...
