| Forfatter: | Jenny Micko |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2023 |
| Antall sider: | 256 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Aftenstjernen |
| Serienummer: | 28 |
| ISBN/EAN: | 9788202778651 |
| Kategori: | Romanserier |
Omtale På barrikadene
Begge venninnene har mottatt rystende budskap. Mens Blanca må forsone seg med en tapt fremtid, prøver Lotta å finne ut om Oscar er i sikkerhet. Hun nekter imidlertid å la seg skremme vekk fra politikken …
Idet Blanca skulle svinge av mot Engen, la hun merke til en mindre folkeansamling i nærheten av Holdts Hotel. Noen karer ropte til personen som talte. Blanca myste. I alle dager! Det var jo Lotta som sto der. Kledd i en underlig bukse! Hun skyndte seg nærmere.
«Hvem har bestemt at kvinnens evne til å ta veloverveide beslutninger er mindre enn mannens?» spurte Lotta med rungende røst.
Utdrag
«Lotta!» hveste Victoria og trakk i armen hennes. «Du må gå opp nå. Alle venter.»
Lotta hadde vært på vei opp på den lille scenen, men ordene som var blitt hvisket i øret hennes, hadde fått henne til å stivne.
«Så du ham?» spurte hun.
«Hvem?»
Victoria prøvde igjen å trekke henne med seg, men Lotta rikket seg ikke.
«Mannen som hvisket i øret mitt.»
«Det er så mange menn her, men nå må du begynne før folk blir lei av å vente.»
«Han sa at de har Oscar.»
«Lotta!»
«Hører du ikke hva jeg sier?» Lotta hevet stemmen. «De har Oscar!»
«Jeg skjønner ikke hvem du snakker om? Hvem har Oscar?»
Rundt dem hadde de oppmøtte begynt å rope utålmodig.
«Jeg kan ikke gjøre dette,» sa Lotta bestemt. «Du må hjelpe meg bort herfra.»
«Det kan du ikke mene,» freste Victoria. «Aner du hvor viktige det er at …»
«Jeg mener det!» Panikken bygget seg opp i Lotta. «Vær så snill. Få meg bort fra disse menneskene!» bønnfalt hun.
Victoria slapp armen hennes. Lotta sjanglet et øyeblikk og mistet fotfestet. Idet hun falt bakover, grep noen tak i henne.
«Hold deg fast i meg,» lød doktor Rylands trygge stemme. «Jeg skal hjelpe Dem.»
Lotta klamret seg til ham mens han banet vei gjennom den opprørte forsamlingen. Hun ville ikke tenke på hva som kunne ha skjedd om han ikke hadde vært der i akkurat rette øyeblikk.
«De kom,» sa hun da lyden av den utålmodige folkemassen ble svakere. «Men De fikk ikke høre meg tale.»
«Hva skjedde, frøken Herenfeldt? Var det nervene som stanset Dem?»
Lotta ristet på hodet. «Da jeg skulle gå opp på scenen, hvisket en mann at de har Oscar.»
«Hvem er de?»
«Hvordan skal jeg kunne vite det?» spurte Lotta ampert, men unnskyldte seg straks. «Tenk nøye igjennom hva De sier der oppe. Det var det han sa til meg.»
«Han ville altså skremme Dem fra å fremføre Deres budskap?»
Lotta holdt fremdeles hardt i armen hans. «Jeg antar at han og de andre han snakket om, er motstandere av kvinnesaken.»
«Det kan virke slik, og for Deres egen sikkerhet er det best at jeg følger Dem hjem nå.»
«Men hva med Oscar? Jeg må jo hjelpe ham.»
«Jeg forstår at De er bekymret, men De aner ikke hvem disse menneskene er eller hva de er i stand til å finne på. Og nå som De ikke holdt appellen likevel, bør de vel slippe Oscar?»
«Tror De virkelig det?» spurte Lotta håpefullt.
«Ja, det tror jeg. De fikk jo viljen sin. Og nå følger jeg Dem hjem, slik at De kan få roet Dem litt.»
Lotta protesterte ikke. Hun var inderlig takknemlig for at doktor Ryland hadde kommet henne til unnsetning, men uroen for Oscar og den dårlige samvittigheten gnagde i henne. Selv nå som de ikke lenger var et par, var han utsatt på grunn av henne. Og det var mer som plaget henne, for hva ville DVS si etter denne fadesen? Hun var ganske sikker på at de ikke ville se på hennes mislykkede første appell med blide øyne.
Var kanskje hennes politiske karriere over før den i det hele tatt hadde begynt?