Perlemorvinge (Heftet)

Serie: Jordbærdamene 14

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2016
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Jordbærdamene
Serienummer: 14
ISBN/EAN: 9788202527815
Kategori: Romanserier
Omtale Perlemorvinge

Når Henny går tur med den nye naboen, Dagny Solbakken, finner de trøst i felles skjebne og betror seg til hverandre.

Henny merket at klumpen i halsen var kommet tilbake. Hun tenkte på det Dagny hadde sagt tidligere og slik hun også tenkte på sin døde datter; som en fugl. Dagny hadde snakket om den flyktige nordiske sommeren og en sommerfugl med florlette, myke vinger.
«Kanskje håpet befinner seg inni det vonde?»
Dagny stirret undrende på henne.
«Tror du det?»
«Jeg tror ikke, jeg vet,» sa Henny.

Til toppen

Andre utgaver

Perlemorvinge
Bokmål Ebok 2016
Perlemorvinge
Bokmål Nedlastbar lydbok 2016

Flere bøker av Synnøve Eriksen:

Utdrag

Et par kvelder senere var det klart for møte hos Kirsti. Av hensyn til de utearbeidende, altså Ellen og Louise, hadde hun valgt tidspunktet med omhu. Presis klokken ni troppet de opp. Sønnene var sendt til sengs, men bare den yngste sov, fortalte Kirsti mens de sto i gangen og tok av seg yttertøyet og skoene. Den eldste leste En verdensomseiling under havet av Jules Verne. Kirsti snakket fort og hektisk, slik hun alltid pleide, og passet på å få med alle detaljer. Det var en gresselig spennende bok, og visste de at også Norge var nevnt?
Dina kjente godt til romanen fra 1870. Hun hadde lest den på fransk, men før hun fikk sagt noe om originalspråket, durte Kirsti videre med utdrag fra avsnittet der Norge ble omtalt. Kaptein Nemo styrte den legendariske undervannsbåten Nautilus rett inn i den fryktede Moskenesstraumen, og både han og mannskapet måtte redde seg i land i Lofoten. Tenk det! Kirsti nikket til Henny og mente at dette var jo så å si hennes hjemtrakter og glemte rent at hun snakket om en fiktiv fortelling. Faktisk ble hun så ivrig at hun gjentok at den franske kaptein Nemo hadde vært i Nordland. De fikk også vite at herr Lange var gått en tur. Han hadde godt av frisk luft og mosjon, så lange dager som han satt innesperret på kontoret.
De samlet seg i stuen. Dina satt mellom Birgit og Ellen i sofaen. Henny og Louise tok plass i hver sin lenestol. Kirsti hadde hentet en pinnestol fra kjøkkenet og plassert den slik at hun dannet et midtpunkt. Hun serverte grove rundstykker med ost og vafler med rabarbrasyltetøy, samt kaffe fra en eggeskallfarget porselenskanne. Askebegeret sto klart til bruk, og vertinnen hadde også utstyrt seg med skrivehefte og penn.
«Da kan vi vel begynne?» Louise stirret spørrende på Kirsti.
«Snart.» Kirsti tok en titt på armbåndsuret.
«Er vi ikke fulltallige?» spurte Birgit.
«Nei, vi mangler én. Men jeg tenker hun er her snart.»
Dina vekslet blikk med Birgit. De førte en taus samtale. Det var nå vel ikke fru Alvesen de ventet på? Kirsti kunne da ikke ha invitert henne? Nei, det kunne ikke stemme. Kirsti var ikke all verdens begeistret for fru Alvesen. I forrige uke omtalte hun henne som en svak og lettlurt kvinne som lot seg lede like lett som en herreløs hund.
Fru Rytter utelukket de, men muligens kunne det være fru Foss? Eller kanskje fru Holt? De fikk snart svar på spørsmålene. Fem over ni ringte det på døren. Kirsti spratt opp og gikk for å åpne.

Til toppen

Bøker i serien