Jenny gruet seg så til løytnantens lille selskap at hun nærmest ble syk. Han hadde ikke sagt noe om hvem gjestene var, kun at de ble tolv stykker. Fortvilet ba hun om at det bare skulle være kolleger fra marinen, men det gikk snart opp for henne at hun ikke var så heldig. For den første gjesten som sto på døren, var frøken Jakobine Slåtten.
Jenny ville helst ikke se på henne, men hilste henne velkommen med tonløs stemme og tok imot kåpen og hatten hennes. Bak henne fulgte det som så ut til å være frøkenens eldre søster, og ulykkelig måtte Jenny ta hånd om klærne hennes mens hun i øyekroken så at frøken Jakobine fant løytnant Bakke i finstuen. Hun kunne høre den kunstige, forførende latteren helt ut i yttergangen, og den skar i ørene.
Resten av gjestene fulgte snart etter. Frøken Jakobine hadde lagt beslag på løytnant Bakke, og han så ikke ut til å ha noe imot det.
Etter å ha tatt imot klær og hatter, gikk Jenny tilbake til kjøkkenet for å klargjøre kaken og kaffen. Portvinen sto allerede på karaffel i finstuen. Den skulle hun helle i glassene etter at gjestene hadde satt seg til bordet for å spise kake.
Da kaffen var klar, tok hun den med seg og bar den inn i finstuen.
Gjestene satt rundt det ovale spisebordet, og samtalen var munter. Med unntak av frøken Jakobine, var alle gjestene på løytnant Bakkes alder. Jenny fanget opp noen ord av samtalen mens hun gikk rundt bordet og forsto at løytnant Bakke var en familievenn av familien Slåtten. Altså var han mer enn bare en underordnet av frøken Jakobines far. Det lot til at løytnantens bånd til den eldste av døtrene, var nært, men på en vennskapelig måte. Med frøken Jakobine var det noe helt annet. Hun benyttet enhver anledning til å berøre løytnantens hånd, skulder eller overarm. Hele tiden greide hun å fange oppmerksomheten hans, og det skar i Jennys hjerte hver gang.
Gjestene satt lenge ved bordet, og hele tre flasker med portvin var tomme da løytnanten erklærte at det var tid for et slag besik. Det var et fransk kortspill som var umåtelig populært, forsto Jenny. Kortspillet skulle finne sted i røykesalongen, noe Jenny var glad for. Da fikk hun anledning til å rydde bort i fred og ro.
Så snart gjestene hadde reist seg, fylte hun et serveringsfat med glass, kopper og asjetter og bar det med seg. Idet hun skulle gå ut av finstuen, kom frøken Jakobine sjanglende inn av døren. Hun rykket til da hun så Jenny og slengte ut en arm som traff serveringsbrettet.
Jenny kjente hvordan brettet gled ut av fingrene hennes og ble slått opp i luften. Forskrekket så hun hvordan et halvt dusin krystallglass og porselenskopper med tilhørende skåler seilte gjennom luften og smalt i tregulvet så det singlet i hele villaen.
Stillheten la seg over værelset.

Til toppen