– Du er en kald fisk du Isak.
Jonas knegget mens han banket krittpipen han hadde stått med i den ene hånden mot husveggen.
– Si meg en ting forresten: Når vi treffer på din kone. Har vi din tillatelse til å more oss litt? Noen av gutta kan trenge litt utløsning for all spenningen.
– Gjør hva pokker dere vil. Jeg kunne ikke bry meg mindre.
– Jeg tror vi forstår hverandre særs godt jeg, Isak. Du kan vente på nytt de nærmeste dagene. Vi skal ikke skuffe deg.
Isak nikket og løftet hånden til avskjed.
– Farvel da Jon Vidarssøn.