Gydas skritt er tunge da hun går mot stua. Vonde tanker plager henne, og selv om hun virker sterk utad, skjelver hun innvendig. Bak henne høres opphissede stemmer, og den store bygningen der hun vanligvis blir fylt av gode minner, ser med ett kald og utilnærmelig ut. Hun lurer på hvordan hun skal få fortalt Alvheid at ektemannen hennes er sendt på Helveien av skjoldmøyen Audny Mannedreper.

Hun stanser et øyeblikk utenfor den solide døren, snur seg og ser Tord og flere menn føre de overlevende skjoldmøyene bort. Gyda kan vanskelig forstå ondskapen som gjennomsyrer disse kvinnene. De sender henne hatefulle blikk idet de passerer stua, og hun ser dem inn i øynene uten å vike. De skal straffes, og selv om Gyda vet de er skyldige i drapet på Trygve Skald, har de fått en sjanse. Rådet vil samles nå, og kvinnene vil få den dommen de fortjener. Hun føler raseriet ulme ved tanken på de krigerske kvinnene som våget seg til Jotungård for å delta i hennes og Tords festermål. Ikke hadde de i tankene å være med på festlighetene uten å lage ugreie. Bare en bagatell utløste voldsomme stridigheter, og altfor mange har vandret til dødsriket som følge av dette. Høvdingdatteren sukker tungt og sanser Tords blikk som søker hennes.

Ansiktet hans er som hugget i stein der han med slag og spark driver skjoldmøyene fremover. Den lange halen av mennesker som følger i kjølvannet, er opphisset. Skjellsord blir ropt, og det hyttes med knyttede never mot de tre kvinnene.

Til toppen