Renkespill (Heftet)

Serie: Livet på Solhaug 31

Forfatter:

Bli abonnent

Bli abonnent – få bøkene automatisk rett hjem i postkassen!

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2022
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Livet på Solhaug
Serienummer: 31
ISBN/EAN: 9788202734879
Kategori: Romanserier
Omtale Renkespill

Petra forstår at Levion vil ta til seg Leon for å få kontroll over arven hans, og legger til slutt en listig plan for å hindre det.
Sørine har sagt ja til å skjule fru Bråthen, men hvor skal hun gjemme henne, og hvordan vil Crispin reagere om han oppdager at hun enda en gang har gått bak hans rygg?

– Nå må vi gå, oppfordret fru Oppstad. Skjelvingen i stemmen viste at hun var utålmodig og ille til mote. – Jeg vil ha dette overstått. Jeg er ikke vant til å være med på slikt.
– Vi skal være så stille at herr Bråthen ikke hører oss. Vi må unngå å komme i basketak med ham.
– Så får vi ved Gud håpe at fruen klarer å snike seg usett ut.

Til toppen

Flere bøker av Torill Thorup:

Utdrag

– Gud hjelpe meg …, hvisket Sørine og la hånden mot halsen. Slik ble hun stående for å gjenvinne roen. Fruen på Øvre Enger hadde kommet brått på henne, og samtalen mellom dem hadde bare vart ett minutt eller to. Den hektiske stemningen hadde skremt henne, men det var budskapet som sendte skjelvinger gjennom henne. Hun hadde fått i oppdrag å gjemme fru Bråthen, men hvor? Hun visste at hun måtte ha funnet en løsning på det innen fru Enger telefonerte senere i kveld.
Sørine så for seg hvert rom, hver krik og krok i huset, men det var ikke én eneste plass ingen var innom i løpet av dagen. Bolette bodde på loftet nå, og det var folk i flere av værelsene i andre etasje. Noen sto riktignok tomme etter at Wallin-søsknene flyttet ut i kårboligen, men det ville bli oppdaget om hun skjulte fru Bråthen i et av dem. Det ville være umulig for henne å være lydløs. Hun ville ikke engang kunne bevege seg; tjenestefolket ville høre skrittene hennes over hodene. Hva med bryggerkjelleren? Nei, der hadde de ærend flere ganger om dagen, så det stedet måtte hun avskrive med det samme.
Om det hadde vært juni eller juli og varmt i været, kunne fru Bråthen ha gjemt seg på låven eller i vinkjelleren, men det var for kaldt nå. Sørine vred på hodet og betraktet alle bygningene. På stabburet kunne ikke den arme kvinnen være. Om noen gikk inn der, ville de få øye på henne øyeblikkelig. Stallen og fjøset var også uaktuelt; Ranveig og Peder så til dyrene flere ganger om dagen.
Blikket falt på kårboligen. Hun hadde egentlig bestemt seg for ikke å huse fru Bråthen der. Sjansen for at noen skulle oppdage henne var stor. Nå var det ikke slik at de hadde ærender der daglig, heller ikke ukentlig, men trappen på den avlåste delen vendte ut mot tunet, slik begge inngangspartiene gjorde, så hvordan skulle hun da få gått inn til henne med mat og andre nødvendigheter uten at noen så det? I så fall måtte det gjøres i grålysningen om morgenen eller sent om kvelden etter at de andre hadde lagt seg. Og hvordan skulle hun forklare Crispin at hun måtte ut dit rett før de skulle legge seg? Han ville kanskje tro det første gangen hun unnskyldte seg, men ikke andre eller tredje gangen.

Til toppen

Bøker i serien