Disse fem ungdomstekstene ble første gang utgitt i Alger i 1937. Camus var 25 år gammel, han hadde skrevet en god stund allerede og i tillegg drevet teater - men det var med denne utgivelsen han for første gang bekreftet den kommende forfattergjerning. Historiene forteller fra oppveksten i Alger og fra reiser til Tsjekkoslovakia, Italia og Balearene, og behandler erfaring av fortvilelse og lykke som to sider av samme sak, nemlig det å leve. I det kjente forordet til nyutgivelsen i 1958 omtaler Camus disse tekstene som selve grunnlaget for hele det kommende forfatterskapet. «Jeg vet at kilden ligger i Retten og vrangen, i den verden av fattigdom og lys der jeg levde så lenge...»
«Én mann ser på, og den andre graver sin grav: Hvordan holde dem fra hverandre? Menneskene og deres absurditet? Men her kommer himmelens smil. Lyset vokser, er det snart sommer? Men her er øynene og stemmen til dem man må elske. Jeg holder fast i verden med alle mine fakter, i menneskene med all min medlidenhet og takknemlighet. Jeg vil ikke velge mellom verdens rettside og vrangside, jeg liker ikke at man velger.»
