– Grim! Hansine grep ham i armen, kjente at han skalv. Alvoret i det som skjedde var i ferd med å gå opp for henne. Det suste i hodet, og stemmene steg og sank. – Er det noe jeg kan gjøre?
– Si ifra til far ... og de andre. Han strøk forbi henne. – Hold deg hjemme, Hansine. Persa, få karene til å hente frem vanntønnene. Kristoffer, hjelp Embret med hestene.
Hansine løp over tunet, stoppet et øyeblikk ved tuntreet og kastet et blikk over åskammen bak berget. I mørket kunne hun skimte et rødlig, blafrende lys, og hun kunne kjenne et snev av røyk i luften.
