Tegneseriestripene om Rocky har lenge truffet mange lesere - og noe av grunnen til det må være at Rockys pappa, Martin Kellerman, tar våre små liv så på kornet. Vi må le av oss selv, vi kjenner oss igjen og de helt ordinære livene våre blir latterlige.

Det er bemerkelsesverdig, og derfor soleklart at en tegneserieroman skulle bli hovedbok i Litteraturklubben: De alle fleste tegneseriestriper er kjapt lest og fort glemt. Men ikke Rocky & Edith. Dette virkelig en roman – med alt av fortellerkvalitet det innebærer. Les bare hva Karl Ove Knausgård skriver i sitt forord til Rocky og Edith:

«Denne boken, Rocky og Edith, er unik i Kellermans produksjon, fordi den ikke bare er en samling av striper, men utgjør en helt egen, selvstendig fortelling. Rocky møter ei jente, blir forelsket i henne, de flytter sammen, forelskelsen går over, to år senere flytter de fra hverandre. Det er altså en klassisk kjærlighetsfortelling du nå skal til å lese. Men fortalt på Kellermans karakteristiske vis, gjennom en Rocky som lider alle helvetes kvaler fra første stund, for Edith er ikke bare yngre enn ham, men har også et annet forhold på gang, som hun ikke helt klarer å avslutte. Denne sjalusien, som han til og med oppsøker psykolog for å få hjelp til å håndtere, slipper aldri helt taket, selv når de på hennes initiativ flytter fra storbyen og ut i en provinsiell småby, hvor hun skal studere, og den veves sammen med alle andre mulige problem som kan tenkes å oppstå når en mann møter en kvinne i Skandinavia på begynnelsen av 2000-tallet. Gjenkjenneligheten er stor, men det er ikke derfor jeg ler, tvert imot: det gjenkjennelige er noe man er i, knapt ser og i alle fall ikke ler av. Kellerman vrir og vrenger på dette gjenkjennelige, tar det ut i alle mulige retninger, og først da, med den avstanden latteren skaper, kan jeg se det. Faen, det er jo oss!»

«Knuser Knausgård»

Aftenposten

 «Rocky og Edith er blitt en sterk historie med universelle temaer som tosomhet kontra ensomhet, om å bli voksen. Skildret uten filter.» Aftenposten