Amanda holdt pusten. Hele kroppen føltes som om den hadde slått knute på seg. En knute som strammet så hardt rundt strupen at det hun ville si til Ian bare ble til en merkelig, klagende lyd som han tydeligvis tolket som et tegn på vellyst, for nå vandret hånden hans freidig inn under kanten på skjørtet og helt opp til skrittet. Da var det som om knuten løste seg opp og ble til et ustyrlig sinne. Amanda bøyde knærne oppunder seg, helt opp til brystet. Så satte hun fotbladene mot skuldrene hans og sparket fra av all kraft. Ian falt bakover og ble liggende på rygg på gulvet med beina sprikende opp i luften. Amanda hadde reist seg og sto og så ned på ham, rasende som en furie. Da knuten var på plass igjen og hele kroppen strammet seg, var det ikke bare av motvilje og avsky for mannen som tok seg den friheten å beføle henne som om det var den største selvfølge. Den stramme følelsen rundt brystkassen skyldtes nå like mye redsel. Redsel for hvordan han kom til å reagere. Redsel for at hun nå hadde ødelagt alt og ikke lenger kunne regne seg som elev på Skydance, og redsel for de nærmeste dagene, da hun kanskje ville stå uten noe sted å bo, og uten den fremtiden som for bare en time siden hadde virket så lys og lovende. Hun stirret skrekkslagen på mannen som nå hadde satt seg opp og ble sittende på gulvet og holde om anklene mens han så på henne. Så begynte han å le. Latteren hans fylte den overlessede stuen mens han stavret seg opp på beina igjen. Amanda var ikke sikker på hvordan hun skulle tolke latteren. Var den bare et forsøk på å dekke over ydmykelsen og sinnet han sikkert følte bak den overfladiske fasaden, eller moret han seg virkelig over reaksjonen hennes? Hun sto rolig midt på gulvet og så olmt på Ian da han ble stående med hendene i sidene og se på henne. Så smilte han skjevt. – Bra, Amanda! sa han sakte. – Ypperlig! Det var dette jeg var ute etter. Temperamentet ditt. Endelig viste du at det bor krutt i deg. Det er dette du skal la komme frem når du danser. Dette, og den lidenskapen som springer ut fra den sensuelle flammen som ulmer i deg. Den er kanskje ikke våknet helt ennå, men den kommer. Den kommer, bare jeg får lært deg opp og lokket den frem hos deg, fortsatte han og kom sakte mot henne. – Jeg vet ikke hvorfor du er så redd for å slippe den løs, men jeg kan vekke den, vær du trygg. Amanda rygget sakte lenger og lenger bakover jo nærmere han kom. – Ikke rør meg. Hun ville si det høyt og tydelig, men strammingen i halsen gjorde at det bare ble en lav hvisken. – Hold deg unna! Hun hadde kommet seg helt bort til terrassedørene, som sto åpne som vanlig, mens hun snakket. – Jeg tror sannelig du mener det. Nå smilte han ikke lenger. Ansiktet hadde fått et hardt og kaldt uttrykk. – Jeg tror faktisk at du har bestemt deg nå. Du har tatt ditt valg. Amanda ble stående, men på behørig avstand fra ham. Hun hadde en sterk anelse om hva han mente. Likevel nektet hun å tro det. Mistanken ble derimot bekreftet da hun hørte ham fortsette: – Du har nettopp innsett at dansen som karriere ikke er noe for deg. Du har valgt å avslutte den videre utdannelsen her på Skydance. Han gikk sakte og nonsjalant bort til bardisken og skjenket whisky i et glass, så stilte han seg opp med den ene armen hvilende mot baren og så triumferende på henne. – Du må selvfølgelig flytte ut, fortsatte han og lot drinken med isbitene rulle inne i glasset med en klirrende lyd. – Jeg er ikke noe uhyre, selv om du later til å tro det, så du skal få bli til i morgen. Men du trenger ikke å møte opp i klassen i morgen tidlig. Det er jo synd ... veldig synd for Ricky, la han til og la ansiktet i overdrevne sørgmodige folder. – Nå havner han i en kinkig situasjon. Han blir satt kraftig tilbake, i og med at han mister partneren sin og må vente til jeg finner en som kan erstatte deg før han kan fortsette. Det er veldig synd, for dere passer perfekt som partnere på parketten. Med litt mer lidenskap fra deg, ville dere to ... Han ristet på hodet. – Men du vil jo ikke, så da ... Blikket hans hvilte avventende på henne. Amanda skjønte at han ventet på at hun skulle ombestemme seg. At tanken på at hun sviktet Ricky med å oppføre seg slik at hun ble kastet ut, skulle gi henne så dårlig samvittighet at hun gikk med på hva som helst for å fortsette. For sin egen, og for Rickys skyld.

Til toppen