Siden debuten i 1998 har Mona Høvring vært en av våre mest egenartede og markante poeter. Hun skriver både komplekst og sanselig, diktene er ofte novellistiske og henter inspirasjon fra bibelens lignelser, fra skjebnefortellinger, og stadig er hun i dialog med annen litteratur: Arkhilokhos, Clarice Lispector og Hélène Cixous for å nevne noen nærliggende eksempler. Med lekenhet og stort alvor skriver Høvring en poesi preget av humanisme og dyp innsikt i det menneskelige, og det eksistensielle tankeinnholdet som er så betegnende for dette forfatterskapet uttrykkes ofte med en overrumplende klarhet.
«Høvring klarer med sin særegne stilistikk å flette sammen språk, filosofisk og poetisk innsikt i mennesker, særlig kvinner, til et litterært univers som minner om realisme og eventyrlige drømmer samtidig. En kan si med Høvrings egen tittel "Helt vanlige mirakler" (2006) hvordan hennes litteratur kan virke på en leser ... Høvrings litterære rom er på samme tid spesifikt og universelt. Slik blir kunst til.» Fra jurybegrunnelsen ved utdelingen av Doblougprisen
