Siste møte (Heftet)

Serie: Misteltein 8

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Misteltein
Serienummer: 8
ISBN/EAN: 9788202453756
Kategori: Romanserier
Omtale Siste møte
Misteltein 8 Siste møte Elisabeth Hammer Dramatikk fra 1920-årene

Kjærligheten kjenner ingen grenser

Fortvilet etter bruddet med Joakim søker Selma seg til tjernet i skogen. Til sin forundring finner hun
Joakim der, og i et svakt øyeblikk søker hun trøst hos ham. Men da Joakim ber henne om å ta ham tilbake, er det som hun bråvåkner. Joakim blir rasende av avvisningen, beskylder Selma for å ha holdt ham for narr og forlater henne …

Det begynte et sted dypt inne i kroppen, et skrik av sorg og raseri bygde seg opp og kjempet seg frem. Hun kjente ikke igjen sin egen stemme da lyden fant veien ut av henne, det lød mest av alt som et dyr i nød, før den ble slukt av de dype skogene rundt henne. Helt oppgitt sank hun til slutt
sammen på knærne. Hun skulle aldri få være hans igjen. Det var over.

Til toppen

Andre utgaver

Siste møte
Bokmål Ebok 2014
Siste møte
Bokmål Nedlastbar lydbok 2018

Flere bøker av Elisabeth Hammer:

Utdrag

Ruth hadde varmet vann mens hun grunnet over følelsene for Selma, og så snart det var varmt nok, dro hun kjolen ned av hengeren og luktet på den. Fordi hun visste at den hadde stinket av røyk, ante hun fortsatt en svak eim i tøyet. Kanskje også andre ville kjenne det om de visste hva de var på jakt etter? Kriminaletterforsker Kvisle var alltid så mistenksom, han ville nok ha merket seg det, trodde hun. 
    Hun skjøv kjolen ned i stampen, og lot den trekke seg tung av varmt vann med såpe. Den burde ha fått ligge i bløt en stund, men det hadde hun verken tid eller ork til. Hodet verket og hun ville helst i hus igjen så snart som mulig. Det gjorde godt å bruke krefter på vaskebrettet, selv da hun glapp taket og knokene fikk seg en omgang så hun ble sår og rød. Så løftet hun kjolen opp i kummen og skylte den i kaldt vann mens tankene vandret. 
    Hvor lenge måtte hun vente på svar fra Jerven, tro? Det gledet hun seg til, å høre fra ham igjen. De siste dagene i fangenskap hadde hun håpet så veldig at han skulle hjelpe henne, og da hun våknet på sykehuset og forstod at han hadde vært den som fikk henne ut av bygården, hadde hun vært full av takknemlighet. Han hadde nok trodd at hun var død eller døende da han bar henne med seg, etter blodtapet og slaget Alfred hadde gitt henne, men han hadde likevel tatt seg bryet med å frakte henne hjem. Det måtte da bety at han brydde seg om henne? Men hun kjente ham jo egentlig ikke. Hun bet seg i underleppen. Hva om hun tok feil? I så fall var det farlig, det hun hadde gjort, å røpe for ham hva hun planla å gjøre med Alfred og Sjefen. Men hadde ikke Jerven forsøkt å hjelpe henne også tidligere? Ikke bare hadde han gitt henne brennevin før forsøket på å fjerne barnet, han hadde også slått henne i svime så hun skulle slippe å føle frykten og smertene under selve inngrepet. Det måtte da bety noe, selv om det var en litt røff måte å vise omsorg på. Og hadde han ikke også en gang nevnt at han hadde hørt henne synge på Magdalena og at han likte sangstemmen hennes? Det ville han vel ikke sagt om ikke han brydde seg om henne. Når kunne det ha vært? Hun husket ham ikke blant publikum på Magdalena, men så hadde hun ikke pleid å se på tilhørerne når hun sang. Da var hun i sin egen verden. 
    Hun skrudde av det kalde vannet, og drømte seg bort til tiden da hun lot seg føre bort av musikken. Den ene grammofonplaten de hadde av Kaja Eide var spilt så mange ganger at den sprakte mer enn godt var, likevel hadde hun pleid å spille den om igjen og om igjen i tiden før moren døde og de siste månedene før hun ble tatt av Alfred. Hun lukket øynene, nynnet litt for seg selv. Kanskje drømmen hennes ikke var død likevel? Det var frykt som gjorde at hun ikke torde å gå ut nå, frykt som hindret henne å synge for fremmede, og hun hadde trodd at hun aldri skulle overvinne den. Men det hun hadde opplevd med brennevinet tidligere på dagen, ga henne håp, for hun hadde følt seg både sterk og fryktløs da hun gikk ned til badehuset. Kanskje det var håp likevel? Selma hadde sagt noe om det en gang, at selv arbeidere kunne oppnå drømmene sine om man bare anstrengte seg. Og hadde ikke faren sagt at tungsinnet ville forsvinne med tiden? Hun vred opp kjolen, oppildnet av tankene. Jerven visste hva hun hadde vært igjennom. Han ville ikke dømme henne, og han kunne beskytte henne mot alle farer. Om hun slo seg sammen med ham, kunne ingen skade henne mer. For første gang på lenge følte hun noe som lignet håp. Fantes det muligens mer enn bare hevn for henne i fremtiden? Et liv hvor hun kunne leve ut drømmen om å bli sangerske? 
    Ruth var i vesentlig bedre humør da hun forlot bryggerhuset. Kjolen var vasket og hengt opp til tørk, det luktet ikke det minste røyk av den lenger, og hun hadde fått tilbake drømmen om et liv også etter at hevnen var oppnådd. Det var en kronglete vei dit, men det var mulig.
Ermene hadde blitt våte da hun vasket, og den kalde luften fikk huden til å nuppe seg da hun hastet i vei opp mot huset. Nå hadde hun glemt monstrene hun hadde fryktet da hun gikk gjennom hagen en halv time tidligere, men så knakk det i en kvist. Ruth bråstanset, og myste inn i tussmørket bak uthuset. 
    – Hallo? Hun lyttet anstrengt. – Er det noen der? Men hun hørte ingenting, og slo det fra seg. Det var nok bare et dyr, ingenting å bry seg om. Likevel holdt hun et lite øye med mørket bak uthuset da hun fortsatte å gå, og uroen var tilbake. For drømmen om fremtiden, som hun hadde spunnet frem de siste dagene, hvilte på at Jerven ga henne de opplysningene hun trengte og at han var der for henne etterpå. Men hva om Jerven hadde forrådt henne? Kanskje han hadde varslet Alfred og Sjefen om at hun planla å hevne seg på dem? Igjen hørte hun en kvist som knakk, og hun kastet et engstelig blikk bakover. Da så hun det. Bak uthuset stod en mørkkledd mann. Det tok et sekund hvor hun stirret lamslått på ham, så kastet hun seg rundt og begynte å løpe.

Til toppen

Bøker i serien