Frid Ingulstads fengslende drama fra middelalderen!
| Forfatter: | Frid Ingulstad |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2019 |
| Antall sider: | 256 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Ingebjørg Olavsdatter |
| Serienummer: | 35 |
| ISBN/EAN: | 9788202614294 |
| Kategori: | Romanserier |
«Djevelkvinnen er den mørke skyen på en ellers blå himmel.»
Ingebjørg føler seg ikke trygg hos svigerforeldrene i Svearike så lenge hun vet at Anna befinner seg i nærheten. Hvordan skal hun kunne beskytte Alv – og hva med stakkars fru Margareta, Annas syke mor? Imens begynner Gautes hemmelige forhold til Jorid å skape vanskeligheter. Fru Ulrika har helt andre planer for stesønnen, og lokker ham med en ung adelsjomfru …
Da hun slo øynene opp, oppdaget hun at hun lå i en bred seng i et sovekammer hun mente å kjenne igjen. På den ene siden av sengen sto Folke og talte lavmælt med fru Ruth Güllicksdotter, og på den andre siden satt slottsskriverens datter ytterst på sengekanten og holdt henne i hånden.
I samme øyeblikk erindret Ingebjørg alt. «Takk, jomfru …» Hun var ikke i stand til å huske navnet hennes.
«Jorid Jønsdotter,» svarte jomfruen med et sjenert smil. «Enkehertuginnens lege har vært her. I er i gode hender.»
Folke måtte ha oppfanget lyden av stemmene deres, for nå snudde han seg. Lettelsen sto skrevet i ansiktet hans da han forsto at hun var kommet til seg selv. Han bøyde seg over henne, kysset henne og strøk henne over pannen. «Min aller kjæreste, dette var vondt for deg.»
Hun ristet på hodet. «Pest hadde vært mye verre. Da kunne dere også fått den.»
Han sendte henne et skremt blikk. «Fryktet du at du hadde fått farsotten?»
Hun nikket matt.
«Hellige Maria!» Han gjorde korsets tegn. «Da er jeg enig med deg. Du kan få flere barn, Ingebjørg. Det ble for mye for deg. Brannen, frykten for smitte og den lange, slitsomme reisen. Vi kunne ikke vente annet.»
Hun ristet langsomt på hodet. «Nei, vi kunne ikke vente annet. Er det bra med Bård og Elin? Og de andre barna?»
Han nikket. «Hvorfor ba du meg ri i forveien? Du måtte ha merket det allerede da.»
«Jeg var nødt til å få tak i noe klede.» Hun smilte forlegent. «For å skjule ulykken.»
«Og så oppdaget jomfru Jorid deg like før du falt i uvett. Hun sa at du talte med en fremmed kvinne.»
«Jeg møtte Anna.»
Det ble stille. Hun så hvordan ansiktet hans forandret seg, trekkene hardnet. «Anna Gustavsdotter? Fogdens hustru?»
«Ja.» Hun klarte å få frem et lite smil. «Jeg tror jeg skremte henne.»
Han stirret avventende på henne.
«Jeg fortalte at jeg hadde vært sammen med hennes husbond og at vi var blitt gode venner.»
Folke lot seg tydeligvis ikke berolige. «Det kan umulig ha skremt henne.»
Først nå trådte fru Ruth Güllicksdotter nærmere. «Jeg ble så forskrekket da I ble båret inn på borgen, fru Ingebjørg. Jeg trodde så sikkert at det djevelske kvinnemennesket hadde klart å ta Jer av dage.»
Folke rynket pannen, alvorlig og tydelig bekymret. «Vi må vekk. Jeg stoler ikke på noen.»
