Anna Caroline stotret og var tørr i munnen. Tor Rusten var om mulig enda vakrere nå enn sist hun så ham. Kanskje kom det av at hun hadde tenkt så mye på ham siden da.
– Jeg er glad for at jeg traff Dem, fortsatte Tor. – Ja, jeg kom egentlig hit for å beklage meg over det De ble vitne til sist. Det var ...
Han tok en pause og la hodet bakover som for å lete etter ord.
– Det var upassende.
– Å, det var nå ikke min sak, fortet Anna Caroline seg å svare.
Hjertet hennes hoppet nå. Tor hadde kommet ens ærend til Tanum for å be om unnskyldning. Til henne! Hun kjente seg varm om brystet.