Følsomme sinn (Heftet)

Serie: Alvestad 26

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Alvestad
Serienummer: 26
ISBN/EAN: 9788202430528
Kategori: Romanserier
Omtale Følsomme sinn

– Karen Sofie tok det tungt, sa Ingrid. Vissheten om at datteren var lei seg, gjorde vondt. Det hadde skåret henne i hjertet å høre henne gråte. Det var noe av det vanskeligste ved å være mor. Hun skulle så gjerne beskytte barna sine mot alt vondt. Måtte Gud sørge for at de ikke fikk mer enn de tålte. 
 – Han skulle hatt juling, den gutten, sa Edvard. 
 – Karen Sofie er redd ingen vil like henne lenger, fortsatte Ingrid. – Stakkars. Jeg håper hun får sove i natt. 


UTDRAG FRA BOKEN:
Hun beundret venninnen. Ikke bare var hun dyktig og gikk fullt og helt inn for det hun trodde på, med stor entusiasme, men hun ga seg ikke før hun hadde oppnådd det hun ønsket. Hun hadde meninger og et ønske om å endre kvinnenes situasjon til det bedre. Og hun hadde et stort hjerte. Charlotte var en sterk kvinne som kunne stå oppreist uansett hvor mye det stormet rundt henne. Om det var noen som hadde evnen til å påvirke det som skjedde i bygda, så var det vel henne, tenkte Ingrid. 

 – Det var for øvrig bra at du kom, for det var noe annet jeg også ville tale med deg om, begynte Charlotte. – Jeg har hørt at det blir en stilling ledig som lærerinne på Kirkegatens skole. Frøken Vorse er visst blitt syk, og makter ikke å fortsette. Det var Christian som fortalte meg det. Hva om vi to legger inn en søknad om å dele på stillingen? Jeg vet at du savner muligheten til å undervise, og det gjør jeg også. 
 Kirkegatens skole hadde stått ferdig fire år tidligere, etter at den gamle bruksskolen ble for liten på grunn av den store innflyttingen til Lillestrøm. Ingrid hadde ofte latt tankene dvele ved den gamle lærerinnedrømmen når hun gikk forbi skolen. Den som hadde fått slik en brå slutt da skolestuen de hadde bygd på Alvestad brant ned. Etter Håkons død hadde det ikke vært tid til å hengi seg til slike sysler, og med flere barn å ta seg av, hadde drømmen kommet i andre rekke. Men hun hadde aldri glemt den. Det var en grunn til at hun hadde avlagt lærerinneprøven som ung. Både Charlotte og hun hadde hatt et sterkt ønske om å undervise. 
 – Jeg vet ikke hva Edvard vil mene om det. Jeg må i så fall snakke med ham først, sa Ingrid forsiktig, 
 – Du har vel tid til det nå som barna har blitt så store? Fortell ham hvor meget det ville bety for deg, så kan vi tale med skolemesteren så fort som mulig. Jeg vet at Christian vil la meg få lov. Han vil at jeg skal ha noe å sysle med, og ikke bare gå på stas, som han sier. 
 – Nei, å gå på stas er ikke et uttrykk som passer på deg, smilte Ingrid. – Jeg skal tenke over det. Det kunne vært fint. 
 – Ja, og så kan vi samarbeide om å planlegge undervisningen. 
 – Hva om de ikke har penger til å lønne oss begge? 
 – Jeg gjør det ikke for pengene. Dem trenger jeg ikke. Christian og jeg sitter godt i det. 
– Ja, det er en spennende tanke. Ingrid smilte. Charlotte hadde klart å vekke til live den gamle drømmen. Det hadde vært fabelaktig om hun hadde fått en slik stilling. Hun trivdes på Alvestad og likte alle arbeidsoppgavene der, men det hadde vært fint om hun endelig kunne få gjøre alvor av drømmen om å undervise. 
 – Han må da gi sitt samtykke, sa Charlotte, med referanse til Edvard. 
Allerede samme kveld benyttet Ingrid anledningen til å prate med Edvard om Charlottes forslag. 
 – Jeg har tenkt på noe, Edvard, begynte hun forsiktig da de var kommet opp på soveværelset og skulle til å legge seg. Hun merket blikket hans på seg. Han kjente henne, og kunne høre det på røsten hennes når hun hadde noe viktig å si. – Du vet at jeg trives med det jeg gjør her på gården, men samtidig vil jeg så meget mer. En gang i tiden hadde jeg et ønske om å bli lærerinne, og nå har det åpnet seg en mulighet. Kirkegatens skole ser etter en ny lærerinne fordi den forrige er blitt syk. Det er bare tale om noen få dager i uken, men det ville betydd meget for meg. 
 Edvard så på henne og lot blikket gli over ansiktet hennes. 
 Ingrid gikk bort til ham og la hendene om livet hans. Han sto bare i benklærne, men hadde sluttet å kle av seg da hun begynte å snakke. 
 – Det er drømmen min, Edvard, og nå som Victoria ikke lenger bor her, trenger jeg noe annet å tenke på. 
 – Du har da Embrek, Karen Sofie og Bjørn Anders å tenke på. Er ikke det nok? Holder ikke de deg beskjeftiget?
 – Jeg har lyst til å dele den kunnskapen jeg en gang tilegnet meg, med flere barn. Og på gården vil dere kunne avse meg noen dager i uken. 
 – Hva tror du grannene vil si til det om du begynner å undervise?  
 – Familien Bakken vil vel ha noe å utsette på det, som alltid, men dem bryr jeg meg ikke om. Og hva så? Dette er det jeg vil, Edvard. Det vil bety så mye for meg om du gir ditt samtykke og støtter meg i dette. 
 Han sa ikke noe, fortsatte bare å se på henne. En nyve hadde formet seg mellom øynene hans. 
– Jeg vil gjerne tenke litt på det, sa han til slutt. – Du skal få et svar fra meg i morgen.

Til toppen

Andre utgaver

Følsomme sinn
Bokmål Ebok 2014

Flere bøker av Elin Brend Johansen:

Bøker i serien