Avskjed (Heftet)

Serie: Skjærgårdsliv 8

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2013
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Skjærgårdsliv
Serienummer: 8
ISBN/EAN: 9788202418168
Kategori: Romanserier
Omtale Avskjed
 En ung mann ved navn Simen Jørgensen blir ansatt som lege ved Drøbak Strandhotell. Men hvem er han egentlig? Josefine lar seg besnære av hans sjarmerende vesen og flotte ytre, men det er noe ved ham hun ikke kan sette fingeren på, og som gjør henne urolig …
      Emma og Brage er fast bestemt på å komme seg vekk fra Drøbak og starte et nytt liv som en familie.  Emma er under streng bevoktning av både moren og ektemannen Gøran, noe som gjør forberedelsene til flukten krevende. Vil de klare å gjennomføre planene sine?
               
Emma lente seg mot skulderen hans og så beundrende ned på Solrunn, hun også. Barnet lå så våkent i sin fars armer, og tittet opp på ham. Nærmest studerte ham. Hun var tillitsfull, selv om han var en fremmed for henne. Om ikke lenge ville det bli annerledes. Da kom hun til å kjenne ham som sin far, bare de fikk vært litt mer sammen.

UTDRAG FRA BOKEN:
– Jeg så nok at du stirret etter ham. Emma virvlet rundt da Gøran kom inn i værelset. Han virket svært opprørt, ikke sitt vanlige sindige seg.
    Emma gikk bort til vuggen og tok opp vesle Solrunn, som et skydd mot ham om han skulle våge seg for nær. Datteren gløttet på øynene og så på henne med det fiolblå blikket sitt. Emma følte seg varm i brystet hver gang hun så på henne.
    – Elsker du ham fremdeles? spurte Gøran og skrittet lenger inn i rommet. Emma tok et godt tak rundt Solrunn. Selv om han hadde holdt seg unna henne, var hun fortsatt ikke sikker på hvor lenge det kom til å vare. De hadde vært gift i flere måneder nå og hadde ikke hatt samkvem som mann og kone. Hun visste at det var uvanlig, og hun følte takknemlighet overfor Gøran som hadde latt henne være. Men noe hadde forandret seg i ham de siste månedene. Han var mer opptatt av henne nå enn før. Følelsene han hadde for henne var sterkere enn da han giftet seg med henne. Hun skulle ønske det ikke var slik. Ingen av dem hadde bedt om dette ekteskapet, det var foreldrene deres som hadde arrangert det, selv om Gøran også hadde hatt ambisjoner. Han elsket å stå bak disken i hotellet og ta del i driften av det. Han skulle nok gjerne vært arvingen av noe slikt.
    – Du kan lengte så mye du vil, men det kommer aldri til å bli dere to. Brage er tapt for deg for alltid, sa han hardt da Emma fortsatt ikke svarte.
    Ja vel, tenkte Emma. Vent og se. Samtidig kjente hun på den dårlige samvittigheten. Om han bare ikke hadde elsket henne. Han gjorde det vanskeligere for henne når det var følelser med i bildet. Hun hadde jo ikke lyst til å såre ham.
    Emma strøk Solrunn over det myke kinnet, før hun så bedende på Gøran. – Kan du gå ut, Gøran, jeg skal amme henne.
    Han stirret tilbake. Han hadde et bestemt drag over ansiktet som hun ikke likte.
    – Gi henne mat du, men jeg blir her. Men i stedet for å bli stående, gikk han bort til vinduet og kikket ut. Selv om han sto med ryggen til, føltes det likevel ubehagelig å ha ham i rommet da hun la Solrunn til brystet. Datteren tok grådig for seg av melken, og til slutt sovnet hun ved brystet. Emma ble sittende en liten stund med barnet i armene. Den vesle nesetippen, den myke lille hånden som lå slapt mot brystet hennes. Hun var nydelig, og Emma gledet seg til å se henne vokse opp.
    Emma reiste seg og la henne forsiktig ned i vuggen som sto ved siden av sengen hennes. Så dyttet hun teppet godt rundt datteren og strøk henne varsomt over pannen før hun reiste seg opp. Når hun ble litt større, var det meningen at værelset som lå vegg i vegg, skulle bli barnerom. Da hun avviste Gøran, hadde han tatt det i bruk. Men de planene ville det ikke bli noe av. Snart var hun og Brage over alle hauger. Hun gledet seg. Det var bare å holde ut, og bite tennene sammen så lenge.
    Gøran snudde seg. – Sover hun?
    Emma nikket og satte seg på sengekanten.
    – Så kan kanskje du og jeg ta oss en prat, sa Gøran og sank ned ved siden av henne. Emma flyttet seg umiddelbart, noe som bare resulterte i en oppgitt mine fra ektemannen. Han flyttet seg etter og la en arm om skulderen hennes. Først nå kjente hun dunsten og forsto at han hadde drukket. Hun kjente angsten som en klo i brystet da det gikk opp for henne at han ikke kom til å gi seg denne gangen.
    – Jeg skulle ønske du ikke var så avvisende, sa Gøran og la hånden over brystet hennes. Han klemte til, så hardt at det gjorde vondt.

Til toppen

Andre utgaver

Avskjed
Bokmål Ebok 2013
Avskjed
Bokmål Nedlastbar lydbok 2022

Flere bøker av Jeanette Semb:

Bøker i serien