Den store brannen (Heftet)

Serie: Livets lenker 24

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2013
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Livets lenker
Serienummer: 24
ISBN/EAN: 9788202404116
Kategori: Romanserier
Omtale Den store brannen
Rettssaken mot Lapp-Lars skal snart finne sted, og på Doktorgården råder uvissheten. Frøken Hildegard har mistet talens bruk, og doktoren forsøker å finne en behandling som kan hjelpe.
Elen og Sigmund er omsider kommet til Norge, men da briggen anløper havnen vaier pestflagget i masten. Elen er alvorlig syk og må pleies på sykestua i Svelvigen. Sigmund leter fortvilet etter husly – og får uventet hjelp.

– Jeg visste at du ville komme, sa den gamle kona.
Sigmund stirret spørrende på henne. 
– Jeg har ventet på deg, smilte Maren og strakte armene mot vesle Ingrid som satt på Sigmunds fang. En klam følelse av uhygge krøp oppover ryggen på Sigmund, og han tok bedre tak om barnet. Den gamle smilte fremdeles tappert og klappet i hendene mot barnet.  – Hva mener du? sa Sigmund forsiktig. 
– Kun det jeg sa, at jeg har ventet på deg, sa den gamle og tittet undrende opp på ham.

UTDRAG FRA BOKEN:
Sorenskriveren slo med klubben og forkynte ti minutters pause, så Lina fikk tatt seg inn, for Lars Gørans kone hulket nå så høyt at de knapt hørte hva arrestanten sa.
            Folk reiste seg og gikk ut på gangen for å strekke på bena. Bergithe ble sittende, og det ble Knut også.
            – Er det sant, Bergithe? hvisket han.
            – Hva da?
            – At du var svanger, men kvittet deg med det?
            – Nei! Hun stirret ham rett inn i øynene. – Noe slikt kunne jeg aldri ha gjort, Knut.
            Lettelsen hos ham var tydelig å se.
            – Jeg trodde selvsagt ikke det, hvisket han. – Vi er da gudfryktige mennesker, er vi ikke?
            – Jo, Knut, svarte Bergithe med den største overbevisning som hun maktet å oppdrive.

Etter pausen begynte utspørringen av arrestanten. Lars Gøran svarte springende og uklokt. Det ene utsagnet hans slo i hjel det andre. Iblant hulket Lina. Antagelig forsto hun det, hun også, at Lars Gøran gravde sin egen grav.
            – Hva fikk Dem til å sende trusselbrevet? spurte sorenskriveren.
            – Jeg så nå det jeg så, flirte Lars Gøran.
            – Så De innrømmer at De så det, men ikke at De skrev brevet?
            Lars Gøran tenkte seg om et øyeblikk. – Nei, for det var det Bergithe som gjorde.
            – De så altså hendelsen og berettet det for fru Bergithe?
            – Ja.
            – Og når skjedde dette?
            – Under kirkekaffen hos presten.
            – Hva svarte Bergithe når De berettet om det?
            – At hun kunne bruke det til å presse husfruen for penger.
            – Og hvorfor skulle hun gjøre det?
            – Fordi hun er en løgnaktig skjøge, sa Lars Gøran sint og pekte på Bergithe. – Hun skyr ikke noe for å få det som hun vil, ropte han, og sorenskriveren banket klubben i bordet for å få ham til å tie, men Lars Gøran fortsatte. – Det er Lina og jeg som skulle hatt Heimsett, brølte han og hyttet mede neven mot lensmannsdrengen, som hadde stilt seg foran ham og ba ham om å roe seg. – De fortjener ikke plassen. De fortjener ingenting. Bergithe er mindre verdt enn ei lus.
            Lars Gøran Jordfastmoen sank ned på stolen. Folk så forferdet på hverandre. Bergithe blunket hardt, og kinnene hennes brant av skam. At rettssaken skulle bli så ille, hadde hun aldri trodd.
            – Jeg forstår ikke hvorfor Lars Gøran er så sint på meg, hvisket hun. – Jeg har ikke gjort ham noe. Det var jo han som svek meg.

Til toppen

Andre utgaver

Den store brannen
Bokmål Ebok 2013
Den store brannen
Bokmål Nedlastbar lydbok 2017

Flere bøker av Christin Grilstad Prøis:

Bøker i serien