| Forfatter: | Synnøve Eriksen |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2014 |
| Antall sider: | 256 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Syvende sans |
| Serienummer: | 2 |
| ISBN/EAN: | 9788202435523 |
| Kategori: | Romanserier |
Omtale Fortielser og løgner
Betty kan ikke fordra den nye lensmannen. Det er ingen tvil om at han er flott å se på, men en mer usympatisk mann skal man lete lenge etter. Selv når han begynner å oppføre seg tilnærmet hyggelig, gjør han ikke annet enn å irritere Betty. Da det viser seg at han også er interessert i Evas mystiske dødsfall, krysses veiene deres litt for ofte. Men så blir hun nødt til å spørre ham om hjelp ...
Betty åpnet forsiktig døren. Det lå en konvolutt på dørmatten. Noe så underlig. Hun tok den opp. Det stod ingen adresse eller mottaker utenpå konvolutten, og hun rev den resolutt opp og tok ut et ark. Det var en utskrift fra en printer og kun én eneste setning stod skrevet: Neste gang blir det deg!
UTDRAG FRA BOKEN:
Redaktøren satt og bladde gjennom papiravisen til Dagbladet. Hun skummet sidene med røntgenblikk, før hun trakk likegyldig på skuldrene.
«Kjedelig?» spurte Betty.
«Gjesp, ja.» Rita skjøv avisen til siden. «Jeg er glad jeg har ansvaret for en lokalavis og slipper å fylle sidene med sex og skandaler og tåpelige kjendiser.»
«Jeg er så enig.»
De så på hverandre og smilte.
«Hvordan har du det sånn egentlig?»
Rita sukket.
«Jeg vet ikke … Eller jeg forsøker å la være å tenke for mye.»
Betty så medfølende på henne.
«Har du fortalt det til Truls?»
Rita ristet på hodet.
«Nei, ikke ennå.» Hun reiste seg fra skrivebordstolen. «Takk for at du tok deg av Filip i helgen.»
«Det var bare trivelig å ha ham på besøk.»
«Filip fortalte at du hadde fått en pose epler av Jarle Li,» fortsatte Rita. «Jeg visste ikke at du kjente ham?»
Samtalen var i ferd med å ta en helt annen vending. Rita hadde klart å rette fokuset mot henne. Betty likte det ikke. Hun ønsket ikke å snakke om Jarle Li. Han hadde opptatt tankene hennes gjennom hele dagen, og det siste hun ville var å diskutere mannen med redaktøren.
«Jeg gikk tilfeldigvis forbi idet han høstet epletrærne,» sa hun spakt. Det lød som en unnskyldning.
«Det kan neppe ha vært tilfeldig. Huset hans er det siste i Lerkeveien.»
«Jeg kom fra skogen.»
«Fra bilkirkegården?»
«Nei, fra skogen.»
«Inviterte han deg inn?»
Blikket til Rita var skarpt og vaktsomt. Et kort øyeblikk var Betty inne på tanken om å fortelle alt. Om hennes første møte med Jarle Li. Om Kaspers plenklipping, om mobilen som han hadde glemt igjen i gresset og hun selv som hadde gått til Lerkeveien for å lete etter den og endt opp med å drikke te og spise kjeks. Så ombestemte hun seg. Det ville bli komplisert og gjøre Rita enda mer mistenksom.
«Nei,» sa hun. «Vi kom bare i snakk.»
«Om hva da?»
«Bare vanlig snakk. Jeg tror han er svært ensom.»
«Helt sikkert,» sa Rita. «Men det er selvvalgt.»
«Det virker som om folk har ulike oppfatninger av ham …»
«Så får du gjøre deg opp din egen mening.» Rita satte seg igjen og gikk i gang med å arbeide. Blikket hennes var festet på skjermen og fingrene løp over tastaturet. «Nå vil jeg ikke forstyrres mer. Kom deg av sted og ha en fin kveld.»
Betty forsøkte å rettferdiggjøre løgnene sine. Hvis hun hadde fortalt at hun faktisk hadde vært inne hos Jarle Li, ville det vært vanskelig å fortie det de hadde snakket om. Da ville Eva og ulykken blitt nevnt, og Rita ville blitt opprørt. Betty sa til seg selv at det var riktig av henne å lyve. Rita skulle konsentrere seg om seg selv og ikke bli konfrontert med det grufulle som skjedde med barndomsvenninnen.
Samtidig klarte hun ikke å la være å gruble over hvorfor Rita absolutt ikke ville at noen skulle snakke om Eva. Hadde hun virkelig aldri stilt spørsmål ved det som hendte den gang? Jo, tenkte Betty videre. Rita hadde sikkert gjort seg opp en mening. Det handlet nok helst om at hun syntes det ble for privat. Kanskje ville hun bevare minnet om Eva for seg selv uten å dele med andre, spesielt ikke folk som aldri hadde kjent henne.
Rita ville glemme, og det skulle hun få lov til. Betty hadde selv lagt lokk på en hendelse i sin egen fortid, og hver gang tanken på det som skjedde den gang truet med å komme til overflaten, tvang hun den tilbake i glemselen. Hun hadde bestemt seg for aldri å snakke om det. Ikke engang når Kasper ble voksen og krevde et klart svar. Selv ikke da ville hun fortelle. Hun måtte tie for å beskytte både ham og seg selv.
«Kjedelig?» spurte Betty.
«Gjesp, ja.» Rita skjøv avisen til siden. «Jeg er glad jeg har ansvaret for en lokalavis og slipper å fylle sidene med sex og skandaler og tåpelige kjendiser.»
«Jeg er så enig.»
De så på hverandre og smilte.
«Hvordan har du det sånn egentlig?»
Rita sukket.
«Jeg vet ikke … Eller jeg forsøker å la være å tenke for mye.»
Betty så medfølende på henne.
«Har du fortalt det til Truls?»
Rita ristet på hodet.
«Nei, ikke ennå.» Hun reiste seg fra skrivebordstolen. «Takk for at du tok deg av Filip i helgen.»
«Det var bare trivelig å ha ham på besøk.»
«Filip fortalte at du hadde fått en pose epler av Jarle Li,» fortsatte Rita. «Jeg visste ikke at du kjente ham?»
Samtalen var i ferd med å ta en helt annen vending. Rita hadde klart å rette fokuset mot henne. Betty likte det ikke. Hun ønsket ikke å snakke om Jarle Li. Han hadde opptatt tankene hennes gjennom hele dagen, og det siste hun ville var å diskutere mannen med redaktøren.
«Jeg gikk tilfeldigvis forbi idet han høstet epletrærne,» sa hun spakt. Det lød som en unnskyldning.
«Det kan neppe ha vært tilfeldig. Huset hans er det siste i Lerkeveien.»
«Jeg kom fra skogen.»
«Fra bilkirkegården?»
«Nei, fra skogen.»
«Inviterte han deg inn?»
Blikket til Rita var skarpt og vaktsomt. Et kort øyeblikk var Betty inne på tanken om å fortelle alt. Om hennes første møte med Jarle Li. Om Kaspers plenklipping, om mobilen som han hadde glemt igjen i gresset og hun selv som hadde gått til Lerkeveien for å lete etter den og endt opp med å drikke te og spise kjeks. Så ombestemte hun seg. Det ville bli komplisert og gjøre Rita enda mer mistenksom.
«Nei,» sa hun. «Vi kom bare i snakk.»
«Om hva da?»
«Bare vanlig snakk. Jeg tror han er svært ensom.»
«Helt sikkert,» sa Rita. «Men det er selvvalgt.»
«Det virker som om folk har ulike oppfatninger av ham …»
«Så får du gjøre deg opp din egen mening.» Rita satte seg igjen og gikk i gang med å arbeide. Blikket hennes var festet på skjermen og fingrene løp over tastaturet. «Nå vil jeg ikke forstyrres mer. Kom deg av sted og ha en fin kveld.»
Betty forsøkte å rettferdiggjøre løgnene sine. Hvis hun hadde fortalt at hun faktisk hadde vært inne hos Jarle Li, ville det vært vanskelig å fortie det de hadde snakket om. Da ville Eva og ulykken blitt nevnt, og Rita ville blitt opprørt. Betty sa til seg selv at det var riktig av henne å lyve. Rita skulle konsentrere seg om seg selv og ikke bli konfrontert med det grufulle som skjedde med barndomsvenninnen.
Samtidig klarte hun ikke å la være å gruble over hvorfor Rita absolutt ikke ville at noen skulle snakke om Eva. Hadde hun virkelig aldri stilt spørsmål ved det som hendte den gang? Jo, tenkte Betty videre. Rita hadde sikkert gjort seg opp en mening. Det handlet nok helst om at hun syntes det ble for privat. Kanskje ville hun bevare minnet om Eva for seg selv uten å dele med andre, spesielt ikke folk som aldri hadde kjent henne.
Rita ville glemme, og det skulle hun få lov til. Betty hadde selv lagt lokk på en hendelse i sin egen fortid, og hver gang tanken på det som skjedde den gang truet med å komme til overflaten, tvang hun den tilbake i glemselen. Hun hadde bestemt seg for aldri å snakke om det. Ikke engang når Kasper ble voksen og krevde et klart svar. Selv ikke da ville hun fortelle. Hun måtte tie for å beskytte både ham og seg selv.
Andre utgaver
| Fortielser og løgner | |||
| Bokmål | Ebok | 2014 | |
| Fortielser og løgner | |||
| Bokmål | Ebok | 2014 | |
| Fortielser og løgner | |||
| Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2017 | |
| Fortielser og løgner | |||
| Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2019 | |
