«Hvis du ikke står stille, kommer jeg til å stikke deg,» advarte Henny.
 «Beklager,» sa Dina. «Men dette er så uvant.»
 Hun var iført en halvferdig brudekjole; en åpenbaring av skinnende hvit sateng. Likevel klarte hun ikke å la være å vri kroppen, slik at hun fikk kastet et blikk ut av vinduet for å forvisse seg om at Alexander lå rolig i vognen og sov. Han var for lengst kvitt utslettet av røde hunder. Det samme var Charles som, nøyaktig slik hun forutså, ble smittet av broren.
 «Det skal være uvant å gifte seg.»
 Henny knelte på gulvet foran henne med knappenåler i munnen. Dina stirret bekymret på henne.
 «Huff, du må ikke snakke. Jeg frykter at du skal svelge nålene.»
 «Jeg foretrekker mer næringsrik kost,» sa Henny. «Du får underholde meg med sladder mens jeg fester resten av knappenålene. Jeg ser at jeg må sy ut litt i midjen.»
 «Da har jeg altså lagt på meg.»
 «Det trengte du.»
 Dina var fullt klar over at hun hadde gått opp i vekt. Strekkbuksene hennes strammet i linningen, og den svarte kjolen satt ikke like fint som før. Vektøkningen kom verken av graviditet eller latskap, men fordi hun hadde det så godt.
 «Jeg må visst begynne å mosjonere.»
 «Kom nå med en saftig sladderhistorie til meg,» oppfordret Henny.
 «Du vet sikkert mer enn meg.»
 «Kvinnene som kommer til meg vil helst bare snakke om seg selv,» sa Henny og festet et par knappenåler.
 «Så kjedelig.»
 «Veldig.»
 Dina tenkte seg litt om.
 «Fru Foss og fru Bjørkelid hadde visstnok en høylytt krangel her om dagen. Det skjedde på lekeplassen.»
 «Dette er gammelt nytt,» sa Henny og avslørte at hun likevel fikk med seg mye av det som skjedde. «Fru Foss fortalte meg det selv. De to er ofte i tottene på hverandre.»
 «Hva skyldes det?»
 «Fru Foss mener at fru Bjørkelid bare går rundt og flotter seg. Mannen er tannlege med egen praksis, så de sitter godt i det. Ifølge fru Foss overlater fru Bjørkelid datteren til mer eller mindre tilfeldige barnevakter, mens hun selv drar til byen og beskjeftiger seg med kleskjøp og kafébesøk.»
 «Er det sant?»
 «Det aner jeg ikke. Jeg kjenner ikke fru Bjørkelid, men fru Foss er min faste frisør, og det kunne ikke falle meg inn å trekke hennes uttalelser i tvil. I alle fall ikke høylytt.»
 Dina nikket.
 «Fru Foss er dyktig. Jeg har bestilt time før bryllupet.»
 Henny rettet seg opp.
 «Det er en klok beslutning.»
 Dina fikk beskjed om å ta varsomt av seg kjolen. Da hun hadde fått på seg bukser og jumper igjen, sukket hun.
 «Har bryllupsnervene begynt å melde seg?»
 «Faktisk ikke,» sa Dina. «Men det er ikke bare fru Foss og fru Bjørkelid som ikke kan utstå hverandre.»

Til toppen