Gjennom skjærsilden (Heftet)

Serie: Morshjerte 24

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Morshjerte
Serienummer: 24
ISBN/EAN: 9788202444884
Kategori: Romanserier
Omtale Gjennom skjærsilden

Det stilles store krav til Oda på musikkskolen. Hun skal synge tre soloer på en stor konsert i København, og det vil få betydning for hennes videre karriere.
Ole Even stråler. Han har fått lov til å invitere Brita på ball på Høgås, og kan ikke vente med å se henne igjen.
Trond har gått ned i vekt og er blitt så stille. Han pines av dårlig samvittighet over sidespranget med Dorbet, og vet at han aldri må fortelle det til en sjel.

Dorbet og Ola kom ruslende nedover langs skigarden. Igjen slo det Maren hvor vakker Dorbet var. Hun hadde på seg en hvit sommerkjole uten ermer, og gikk barbent. Hun var gyllenbrun i huden, og sommerbrisen lekte med det lange, lyse håret som hang løst om ansiktet hennes. På hodet hadde hun en blomsterkrans.
– Kjem du berrføtt? sa Mali overrasket. – Og med blomsterkrans i håret?
– Er det ikkje fest da? lo Dorbet.

 

Til toppen

Andre utgaver

Gjennom skjærsilden
Bokmål Ebok 2014
Gjennom skjærsilden
Bokmål Nedlastbar lydbok 2017
Utdrag

Dampen hadde akkurat lagt til kai da Trond svingte inn foran «Marens Mote». Det var mye folk og full aktivitet der.
– Hallo, er det ikkje deg da, Trond?
Trond bråsnudde, og sto ansikt til ansikt med Ola Granvold, mannen til Dorbet. Trond ble så overrasket at det rent svimlet for ham. Det hogg tak i brystet, hardt og vondt, som en isklo, men han klarte å late som ingenting.
– Nei, er det du? Har du vore på bytur? sa han, og håpet at han virket noenlunde naturlig. Bena skalv under ham.
Ola smilte til ham. Trond prøvde å smile tilbake, men det ble bare en grimase. For sitt indre blikk så han den nakne Dorbet i sengen på hotellet – det store hårfakset hennes, de yppige brystene og den fristende munnen. Han stønnet.
– Er du klæn? Ola så undersøkende på ham, la en arm på skulderen hans.
– Nei, slett ikkje, svarte Trond fort. – Men e har hatt ein kjøle hard farang, og får nokre mageknip enno som nesten slår pusten ut av meg.
– E kjenner til det, nikket Ola. – Ungan har hatt noko liknende inne hos oss, men dem er bra no. Takk og lov, for det er eit styr med farang. Godt nyår, forresten, la han smilende til. – Litt på etterskudd, men bér seint enn aldri!
– Like så. Trond smilte tilbake. Ola virket helt som vanlig. Han kunne umulig vite noe om det som hadde skjedd i Trondheim, tenkte Trond. Hadde han visst at han hadde vært til sengs med kona hans, ville han sikkert ha drept ham! – Korleis står det til med folket inne hos dykk?
Ola trakk lett på skuldrene. – Det vart ei litt spesiell jul i år, veit du. Det var ein stol som sto tom. Ingen kan fylle plassen etter Håvard, det er sekkert. Men det gjekk da godt, det må e sei. Ho er ei sterk dame, svigermor mi, så det vart god, gammeldags jul – i alle fall for ungan. Det er klart at vi ser kor prega ho Mali er av savnet etter mannen sin, men ho seier lite. Ho klager ikkje, ho Mali. Det er ikkje hennes vis.
– Enn dei andre da? Oja, Sivert og ... Dorbet?
– Klart dem sakner far sin, men dem har familie all tri. Og dem har mykje av styrken etter mor si, så dem klarer seg godt, vil e sei. E ser at ho Dorbet plages til tider, at ho vert trist og stille og tenksom. Men ho var kjøle glad i far sin, så det er berre naturleg at ho kjenner på saknet. Men ho er no stort sett lik seg. Alt går seg til, veit du, om ein berre tek tida til hjelp.
Trond slapp pusten ut i et lydløst sukk. Takk og lov, tenkte han, da var i alle fall ikke Dorbet blitt med barn! Og ikke kunne hun ha sagt noe heller, for da hadde ikke Ola oppført seg slik. Ingen visste noe!
– Korleis går det hos dykk da? spurte Ola.
– Berre bra, løy Trond. – Ho Oda går på musikkskule i Oslo. Ja, det veit di kan hende? Barrat Due Musikkinstitutt. Vi har nett vore ein tur sørover og feira fødselsdagen hennes, for ho fekk ikkje tid til å kom hæm i jula i år. Så slik sett vart det ei ansleis jul hos oss òg. Vi sakna ho Oda.
– Men det er bra med alle andre? Magnus òg?
– Ja takk, det går da berre bra, sa Trond.
– E er glad det vart fred, sa Ola. – Det er kjøle godt å leva eit normalt familieliv att. Når alt kjem til alt var vi heldige som slapp frå krigen og alt vi dreiv på med, med livet i behald.
– Ja, det er e så enig i, sa Trond. – Du får hels innover, da, la han til.
– Du òg! Ola hilste til lua. – Håper vi kan møtes til ein kaffestund inne på Stornes når det lir til sommers. E har hørt ho Mali nevn det, la han til, og dermed hoppet han inn i en bil der det tydeligvis satt en han kjente og som skulle innover til bygda hans. Han løftet hånden til hilsen da bilen svingte opp fra kaia.
Trond ble stående en stund for å få hjertet til å falle til ro. Han skalv i knærne og på hendene. Ingen visste! Han trakk den kalde vinterluften dypt inn. Ingen visste!
Men det hjalp ikke mye på den dårlige samvittigheten hans. Han hadde bedratt Maren, og det kunne aldri gjøres ugjort. Og selv om ingen visste – hva hjalp det? Han visste!

Til toppen

Bøker i serien