Juletid (Heftet)

Serie: Sølvbåndet 5

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2015
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Sølvbåndet
Serienummer: 5
ISBN/EAN: 9788202478902
Kategori: Romanserier
Omtale Juletid

Brevet fra Kristiania skremmer Maiken. Vet Maria noe om drapsnatten, eller er det bare tomme trusler? Hadde hun bare kunnet betro seg til Elvin, men det er umulig. Hun har kun Alida, som er utenfor mistanke og har nok med kafeen sin. En dag møter Maiken fremmedkaren alle snakker om – og får seg en alvorlig støkk …

Til toppen

Andre utgaver

Juletid
Bokmål Ebok 2015
Juletid
Bokmål Nedlastbar lydbok 2023

Flere bøker av Martine Strømsnes:

Utdrag

Maiken trodde ikke sine egne øyne. Skriften på papiret danset for øynene hennes, og hun måtte blunke et par ganger før hun leste Marias brev om igjen. Jeg vet at De har dagboken min. Jeg vet også med sikkerhet at det var De som drepte ingeniør Jensen.
Maiken lot brevarket synke og ble stående og se seg rådvill rundt. Rallarene kunne komme hjem når som helst, og matbordet sto dekket. Middagslukten hang i rommet, og Maiken kjente seg plutselig kvalm ved tanken på det stekte kjøttet og potetene, enda så sulten hun var.
Det vil ikke gå ustraffet hen … Maiken begynte å gå rastløst frem og tilbake, mens hun fortsatt knuget brevarket. Hvordan kunne Maria vite at Maiken hadde dagboken hennes? Hun visste at frøken Ahlstrøm hadde sendt brev til Maria og fortalt at dagboken ikke lenger lå på skjulestedet sitt, og da hadde hun sikkert også nevnt at Alida hadde overtatt Spiseriet. At Maiken og Alida var venninner, var heller ingen hemmelighet, så Maria måtte ha lagt sammen to og to.
Hva skulle hun gjøre med dagboken nå? Maiken kjente seg med ett skamfull. Det var i grunnen ganske usselt, det hun og Alida hadde gjort, innså hun nå.
Kunne hun sende boken tilbake? Legge ved en hyggelig beskjed, spørre hvordan det gikk i Kristiania og ganske enkelt late som hun aldri hadde fått Marias truende brev? Eller kanskje de bare kunne legge dagboken under gulvet igjen, og prøve å glemme det hele? Maiken følte seg fanget uansett hva hun valgte å gjøre, og hun hadde en følelse av at Maria uansett ikke ville slippe henne så lett.
Igjen vandret blikket ned mot brevarket. Jeg vet også med sikkerhet at det var De som drepte ingeniør Jensen, og jeg kan opplyse at det ikke vil gå ustraffet hen. Maiken behøvde ikke engang å lese det. Hun husket ordrett hva som sto på papiret, og bare tanken fikk det til å gå kaldt nedover ryggen hennes. Var det etterforskeren som hadde røpet noe for Maria? undret hun. Hun tvilte på at Maria hadde visst dette hele tiden, da ville hun aldri ha klart å holde tyst om det. Det vil ikke gå ustraffet hen … Maiken knep sammen øynene og lente hodet bakover et lite øyeblikk.
Med ett gikk brakkedøren opp, og Maiken ble revet ut av tankerekken. Hun skyndte seg å legge brevarket i forklelommen idet rallarene kom inn i stua.
Elvin stanset midt på gulvet og så på henne med rynkede bryn. «Er det noe galt, Maiken?»
Maiken prøvde å smile. «Hva? Nei da,» sa hun hest.
Elvin ga seg ikke så lett. «Du er helt hvit i ansiktet og ser sjuk ut. Hvem var det brevet fra?»
Ordene hans vekket de andre karenes oppmerksomhet. Maiken skjønte at de ventet på en forklaring. Hun ble urolig av de granskende blikkene deres og følte nesten at de kunne lese brevet gjennom forklestoffet.
«Dere skremte meg. Jeg sto i egne tanker og leste et brev hjemmefra. Verre var det ikke.» Maiken forsøkte seg på en latter, men hørte selv hvor lite overbevisende den lød. «Jeg skal trekke litt frisk luft, så får jeg vel fargen tilbake i kinnene. Bare spis, dere,» sa hun lett og smatt ut før mannfolkene rakk å si noe mer.
Hun ventet noen øyeblikk for å se om Elvin kom etter henne, men døren forble lukket, og hun dumpet ned på benken utenfor. Motvillig trakk hun frem brevet fra lommen. Hun måtte lese resten, og komme til bunns i hva Maria mente.

Til toppen

Bøker i serien