Joakims nærvær får blodet til å bruse i årene til Selma. Men tanken på et forhold skremmer også. Ingen i hans krets kommer til å godta henne. Og hva med det voldsomme temperamentet hans? Dessuten ser han ut til å vite mer om smuglervirksomheten enn Selma trodde. 

– Hvordan vet du at menn fra Apenes har vært med på smuglingen? 
– Fordi … Joakim så henne i øynene. – Fordi jeg vet at torpedobåten fra Horten var innblandet i en hendelse her forleden, hvor en spritskute ble senket. Jeg har hatt to menn til behandling på sykehuset, begge med store brannskader. Den ene er fra Kristiania, den andre fra Apenes.

UTDRAG FRA BOKEN:
Slike som deg … Fru Emanuelsens ord og tonefall dryppet av nedlatenhet, og Selma kjente bena visne bort. Hun hadde aldri blitt så ydmyket før, og da kunden ved disken begynte å le, ble det for mye for henne. En annen dag hadde hun kanskje maktet å ta igjen med dem, satt dem på plass og forklart dem at hennes penger var vel så gode som andres. Men denne dagen hadde allerede vært så full av motgang og ubehag at hun var tom for krefter, og i stedet stormet hun på dør. 

    Hun greide å holde tårene tilbake til hun kom utenfor. Men da hun grep sykkelen, rant de varme nedover kinnene. Hissig tørket hun dem bort, men tårene bare fortsatte å renne. Hun hørte at det kom en automobil kjørende, men det var først da den stoppet at hun kikket opp. 
    – Nå var det godt jeg fant deg! Jeg har lett overalt, men … Hva har skjedd? Det var Joakim, og han så bekymret på henne. 
Selma ristet på hodet og ville gå forbi ham, men han tok tak i armen hennes og holdt henne tilbake. 
    – Jeg ser vel at noe har skjedd, Selma, fortell meg det. 
– Jeg ville bare … Hun svelget, det sved i halsen. – Jeg ville bare kjøpe et skjerf til Ingeborg, men fru Emanuelsen nektet å ekspedere meg. 
    – Ville hun ikke ekspedere deg? gjentok Joakim med vantro i stemmen. 
    – Nei, hun handlet ikke med slike som meg, sa hun. Jeg antar at hun ikke vil at vi … at slike som jeg … Hun så oppgitt nedover seg selv, bevisst på hvor pjuskete hun så ut. – Hun mener vel at jeg ikke er fin nok til å bruke det hun tilbyr i forretningen. Det er ingen stor sak, jeg har bare hatt en vond dag og så hadde jeg lovet Ingeborg at hun skulle få dette skjerfet. Nå vil hun bli lei seg. Hun tørket tårene, irritert på seg selv. Joakim måtte tro at hun var svakelig, som brøt sammen over noe slikt. 
    – Kom, sa Joakim og dro henne med seg. – Hun skal ekspedere deg, det skal jeg sørge for. 
    – Nei, Joakim, ikke … Hun orket ikke tanken på å gå inn dit igjen, men Joakim var blek av sinne, og øynene var så mørke at hun ikke fikk seg til å si ham imot.