Lykkeland (Heftet)

Serie: Jordbærdamene 1

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Jordbærdamene
Serienummer: 1
ISBN/EAN: 9788202447434
Kategori: Romanserier
Omtale Lykkeland

Året er 1956, og stedet er Jordbæråsen. Alle husmødrene i boligfeltet fremstår som vellykkede og lykkelige, med fasaden i orden. Men en dag flytter en ny kvinne inn, og idyllen blir brutt. Det er duket for intriger og avsløringer av uante dimensjoner.

Melisglasuren på den nybakte kringlen var i ferd med å smelte i det skarpe solskinnet, da en skingrende kvinnestemme brøt triumferende inn.
            «Der er hun! Reis dere og se. Ingen ring!»
            De syv andre kvinnene reiste seg på kommando og stilte seg i smug bak gardinene for å betrakte den nyankomne. De så en kvinne i full gang med å pusse vinduer. De så også at fingrene hennes var nakne – uten giftering.


UTDRAG FRA BOKEN:
Mens de tok for seg av kringlen og nippet til kaffen fortsatte funderingene om den nye naboen. Ingen våget å ta ordet skilt i sin munn. De var alle hundre prosent gifte, og det samme var de andre kvinnene i de nybygde rekkehusene som slynget seg gjennom det som før hadde vært dyrket mark. Boligfeltet hadde ikke fått navnet etter gården Skraperud som ble revet for å gi plass til familier som var kommet flyttende fra hele landet, lokket av muligheter for arbeid i hovedstaden. Eller til folk som ville vekk fra små, trange leiligheter i bykjernen, til lys, frisk luft og moderne komfort. Utbyggerne mente Skraperud ble for hardt; de ville ha noe fristende og samtidig troskyldig og håpefullt.

 Dermed ble boligfeltet hetende Jordbæråsen etter et høydedrag, egentlig bare en haug, som lå i umiddelbar nærhet. Visstnok vokste det markjordbær langs stien opp mot åsen, men dem hadde ennå ingen rukket å finne. På motsatt side raget blokkene, blygrå og i fire etasjer med balkonger så små at de ble omtalt som frimerker av beboerne i rekkehusene. De anså seg selv som mer privilegerte enn blokkfolket og hadde allerede rukket å lage et skille mellom menneskesiloene og deres eget lykkeland.
 «Denne kringlen smakte nydelig,» roste Henny.
 «Takk,» sa Louise. «Jeg kom over oppskriften i Norsk Ukeblad.»
 Henny likte henne. Louise Mørch omga seg med tillit og trygghet. Henny håpet at de med tiden kunne bli venninner. Hun la merke til at Ellen kastet beundrende blikk rundt i stuen som var atskillig mer møblert enn deres egne. En lys gyllen fargetone gikk igjen både i sofaen og lenestolene. Selv bet hun seg merke i den tettpakkede bokhyllen. Hun skulle gjerne ha sett nærmere på den. Både Henny og mannen hennes likte å lese, men bøker var dyre og foreløpig måtte de bruke pengene han tjente på ting til huset.
 «Det finnes ingen annen forklaring,» sa Kirsti bastant.
 «De har nok dessverre rett,» sa en av de andre kvinnene. Henny trodde at hun het fru Rødli, men fornavnet var hun ikke sikker på. Kanskje var det Bergljot eller Birgit? Hun skvatt da neste setning kom farende som skutt ut av en kanon. «Synden har inntatt Jordbæråsen.»
 Noen grøsset. Lignende bemerkninger ble slengt over bordet. Nedlatende og smålige ord. Ellen tente en sigarett. To andre fulgte hennes eksempel. Kirsti begynte å snakke om årsaken til at noen kvinner endte slik. Det kom av at de ikke tok seg godt nok av mannen sin. Hun hadde også lest i Hjemmet at det var mest slike blant de yrkesaktive. Husmødrene visste å skikke seg.
 «En har seg selv å takke når en forsømmer mann og barn,» sa hun hardt og kontant.
 Ingen uttalte ordet, men det var der likevel. Ordet skilt hang som en mørk sky over kaffekoppene og blandet seg med osen fra sigarettene. Noe hadde skjedd. De fryktet at idyllen var i ferd med å slå sprekker, og det måtte for alt i verden unngås.
 Alle var enige om at en slik en ikke passet inn i deres lykkeland. Dette var et respektabelt boligfelt for gifte og ansvarsfulle husmødre med hardtarbeidende ektemenn. Noe annet alternativ fantes ikke. Hvem enn denne kvinnen var, så måtte de unngå både henne og den skadelige innflytelsen hun brakte med seg.
 Henny syntes det var dumt at denne formiddagsvisitten skulle munne ut i sladder og baksnakkelse. Hun pleide aldri å dømme mennesker hun ikke kjente, men hun skjønte at hun måtte tie og ikke begynne å diskutere med Kirsti Lange.
 På de to ukene Henny hadde bodd i Jordbæråsen hadde hun forstått at det var et hierarki blant kvinnene, og aller øverst raget fru Kirsti Lange. Ellen hadde kommet flyttende seks dager før Henny, og hun hadde forklart at det allerede fantes klare regler man måtte følge. Hvis ikke kunne man risikere å bli utstøtt. Den sjansen kunne ingen av dem ta.

Til toppen

Andre utgaver

Lykkeland
Bokmål Ebok 2014
Lykkeland
Bokmål Nedlastbar lydbok 2015

Flere bøker av Synnøve Eriksen:

Bøker i serien