| Forfatter: | Elisabeth Hammer |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2014 |
| Antall sider: | 253 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Misteltein |
| Serienummer: | 2 |
| ISBN/EAN: | 9788202437299 |
| Kategori: | Romanserier |
Omtale Makt og avmakt
Selma har lovet Sverre sin kjærlighet, men svikter ham ved første anledning. Og det på grunn av den ufordragelige Joakim Tønnessen. Kinnene brenner av skam når hun tenker på hvordan hun hadde krøpet for ham, tigget ham om hjelp og hvordan han hadde …
Når han plutselig står på døren hennes, får hun ikke frem et eneste ord.
Selma stirret lamslått på ham. Han strøk hånden gjennom håret og forsøkte seg på et smil.
– Jeg beklager at jeg kommer så sent, men jeg skulle gjerne hatt et ord med Dem.
Hun hørte hva han sa, men var mest opptatt av hvor mørk stemmen hans var. Den hadde hvisket henne i øret noen timer tidligere, og minnet gjorde henne skjelven.
UTDRAG FRA BOKEN:
Selma gikk rett til sengs, men hun hadde så vidt lukket øynene da hun bråvåknet av en lyd utenfor det åpne vinduet. Det lød som om noen gikk i grusen utenfor inngangsdøren. Hadde Ruth gått en tur på utedoen?
Hun kikket bort på sengen hennes og slo det fra seg. Ruth var på plass under dynen. Kanskje det var Ole Johan eller Ingeborg som hadde måttet gå et nødvendig ærend ut? Lillesøsteren hadde vært urolig tidligere på kvelden, så kanskje hun hadde våknet igjen?
Selma gikk ut av sengen og snek seg ut i gangen i bare nattserken. Døren til farens værelse stod åpen, og der var det tomt. Hun skjøv døren til småsøsknenes rom opp, men de lå begge på plass i sengen. Nå hørte hun det igjen. En lyd av noe som ble dratt eller skjøvet på utenfor. Kanskje reven hadde brutt seg inn i kaninburet i hagen? Den hadde tatt høner hos naboen tidligere i uken.
Hun gikk ned trappen og ut utgangsdøren. Himmelen var mørk over hodet hennes. Historien hun hadde hørt tidligere på kvelden, om Strupe-Hansen, dukket opp i tankene og fikk henne til å nøle. Hva om det var ham?
Det knirket i en dør, og hun tok noen skritt mot hushjørnet og kikket rundt husveggen. Fra uthuset så hun et svakt lysglimt gjennom vinduet høyt oppe på veggen. Var det noen med en lommelykt der inne? Faren hadde alt fiskeutstyret sitt i uthuset, og det måtte ikke bli stjålet. Men hva om det var Strupe-Hansen? Hun vegret seg for å gå nærmere, men om hun var forsiktig, kunne hun kanskje se hvem det var gjennom vinduet på veggen?
Hun listet seg bort til uthuset og tråkket så stille hun kunne i gresset. Under vinduet stod en trillebår. Om hun kom seg oppi den, kunne hun se inn. Hun støttet seg på den med begge hender og satte den ene foten varsomt oppi. Først da hun var sikker på at hun hadde likevekt, løftet hun det andre benet og klatret om bord. Trillebåren var laget av tre, og knirket så vidt. Selma stod helt i ro, lyttet anspent. Hadde inntrengeren hørt henne?
Men ingenting skjedde, og da hun igjen så glimtet av lys og hørte et lite dunk innenfor, rettet hun seg opp og la fingrene mot vinduskarmen. Hun måtte stå på tå for å kunne se inn og var så opptatt av det at hun glemte å være på vakt.
Akkurat idet hun kunne se inn av vinduet og blikket fant den svake lysstrålen som beveget seg der inne, grep sterke armer henne om livet og rev henne brutalt ned fra trillebåren. En stor arm holdt henne fast, og en skitten neve ble lagt over munnen før hun rakk å skrike. Stanken av gammel fyll og fiskeslo fra mannen som holdt henne var så påtrengende at hun nesten brakk seg.
– Slem pike som sniker seg rundt om natten. Du må straffes.
Han hvisket inn i øret hennes. En slepende og hes stemme som sendte grøsninger gjennom kroppen.