| Forfatter: | Ellinor Rafaelsen |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2014 |
| Antall sider: | 256 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Nye horisonter |
| Serienummer: | 11 |
| ISBN/EAN: | 9788202430658 |
| Kategori: | Romanserier |
Omtale Slangen
Linnea er lykkelig og gleder seg til å komme hjem med den lille datteren. Dessverre blir ikke livet som nybakt mor som hun hadde forventet seg, og enda verre blir det når hun lar seg overtale til å ansette en barnepike.
– Linnea. David, som sto urørlig og stirret på henne som om lynet hadde slått ned, tok et par skritt mot henne. – Linnea, ro deg ned!
– Nei, jeg roer meg ikke ned! svarte hun og var nær ved å trampe hardt i flisene av sinne, men innså at det bare ville virke barnslig og gi Christina vann på mølla når det gjaldt hennes unge alder. – Jeg roer meg ikke ned før hun der … Hun rettet en skjelvende pekefinger mot Christina. – Før hun …
UTDRAG FRA BOKEN:
Bakken formelig krydde av kravlende insekter og små krypdyr. Det gule gresset var farget rødt av blod, og grådige fugler flakset ned fra trærne i håp om å få seg et bedre måltid fra det ukjente matfatet som var blitt dem forunt der nede mellom gresstråene og de tette bregnene.
Linnea var ikke lenge borte fra den grusomme virkeligheten, før sansene vendte tilbake. Men tankene var diffuse og uklare, og bevisstheten var sløvet da hun hørte barnet, som lå uten beskyttelse på bakken ved siden av henne, skrike sårt og skjelvende. Hun måtte ha sluppet taket i det da hun besvimte.
Fort samlet hun krefter nok til å ta barnet inntil seg igjen. Hun la det varsomt på brystet, og la den ene hånden beskyttende om den lille kroppen, mens hun brukte den andre til å børste bort insekter og grådige fugler som stadig prøvde å stupe ned mot dem. Det gjorde vondt mellom beina, og den kriblende kløen som føltes over hele kroppen, der maur og andre uhumskheter hadde invadert henne, gjorde det vanskelig å ligge rolig.
– Lille venn … Leppene hennes formet ordene, men hun hørte ikke sin egen stemme. Antakelig hadde hun ikke krefter nok til å bruke stemmebåndene. Hun kunne kjenne solstrålene som fant veien ned mellom trærne, varme mot huden. Selv om de tette trekronene dannet et glissent tak og ville gi skygge for solen utover dagen, visste hun at det ville bli uutholdelig hett der nede på den rå og fuktige bakken.
Hun snudde svakt på hodet og la en flik av den blodige kjolen om barnet, da hun hørte rasling inne i det tette krattet like bortenfor der hun lå. En fugl skrek hest og flakset skremt opp fra en gren like ved. I det fjerne lød skrallende apeskratt.
En slange … Linnea stirret mot krattet, der raslingen nå hadde opphørt. Lå det en slange der og stirret på henne og barnet? Lå den der og gjorde seg klar til hugg? Eller … Blikket vandret opp mot trærne. Lå den kveilet rundt en gren, klar til å senke den buktende kroppen ned mot dem og kvele dem?
Panikken grep henne igjen. Den strammet så hardt om brystet og strupen at hun ble liggende og gispe etter luft før hun – med takknemlighet denne gangen – fikk lov til å synke inn i mørket og gli bort fra marerittet på nytt. Hennes siste tanke før omgivelsene forsvant, var et inderlig ønske om at Gud måtte være så barmhjertig at han lot det nye livet ebbe ut fortest mulig, og spare det for de lidelsene hun visste måtte komme når rovdyrene fikk ferten av blodet hennes …
Et par ganger før hun gled vekk, syntes hun å høre skarpe smell et sted i nærheten, men hun hadde ikke krefter nok til å gruble på hvor de kom fra eller hva det kunne være. Hun bare lukket øynene, og merket ikke lenger maurene som krøp over ansiktet, langs halsen, inn i nese og ører …
