Solen vender tilbake (Heftet)

Serie: Soloppgang 27

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2015
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Soloppgang
Serienummer: 27
ISBN/EAN: 9788202482855
Kategori: Romanserier
Omtale Solen vender tilbake

Espen fortsetter å true Inga og Ingar, men Inga klekker ut en plan som skal lure broren i fellen en gang for alle.
Maja er omsider tilbake på sin elskede Finnskogen på besøk, og hun gleder seg over å se både faren og naturen igjen.
«Nå kan du gresse litt,» sa hun til Gullstjerna og gikk ned til strandkanten. Der tok hun av seg skoene og stakk føttene i vannet. Det var kaldt, men forfriskende. Hun hadde lengtet etter dette. Lengtet hjem. Selv om hun hadde klart å tilpasse seg det nye livet i Christiania, var det ingenting som kunne måle seg med dette.

Til toppen

Andre utgaver

Solen vender tilbake
Bokmål Ebok 2015

Flere bøker av Jorunn Johansen:

Utdrag

Andrine sto og trippet bak doktoren som var kommet fra Kongsvinger for å undersøke Marna igjen. Hun tvinnet fingrene i hverandre mens hun ventet på hva han hadde å si. Marna pustet ikke så tungt lenger og hadde fått mer farge i kinnene, og hun drakk melk med honning som om hun skulle være utsultet. Emilie var en flink taus som kjente til andre muligheter hvis man ikke hadde melk selv. Hun blandet også en nærende velling til ungen. Alt dette hadde hun lært av sin egen mor, hadde hun fortalt.
 Doktoren rettet seg opp. ”Det er nesten ikke ulyd igjen i lungene hennes,” sa han og smilte. Så ble han alvorlig igjen. ”Men jeg kan ikke si det samme om hjertet. Det har ikke forandret seg, og det er ingenting jeg kan gjøre med det, frue. Men det ser ut som om hun har lagt på seg litt, og det er alltid et godt tegn. Kanskje det vil gå bra med henne likevel,” la han til.
 Andrine ble glad og smilte takknemlig. ”Takk, doktor. Jeg trengte å høre det. Min ektemann og jeg har bestemt oss for ikke å tenke så mye på sykdommen i hjertet til Marna, men behandle henne som ethvert annet barn.”
 ”Det lyder fornuftig. Og vi vet jo heller ikke hvordan det vil utvikle seg. Jeg kommer tilbake om en uke og ser til henne igjen.”
 Andrine ønsket å tale med doktoren om noe annet også. I flere dager hadde hun tenkt på det at hun ikke kunne få barn selv.
 ”Jeg ønsker å tale med Dem om meg selv, doktor, mens De er her. Jeg har mistet to barn før de var levedyktige, og en gang trodde jeg at jeg var svanger fordi jeg ikke fikk det månedlige. Doktoren som undersøkte meg da sa at jeg aldri kunne bære frem et barn, og at jeg ikke kunne bli svanger igjen …” Det var så vanskelig å tale om, og hun måtte ta seg sammen for ikke å begynne å gråte. ”Men jeg ønsker meg så inderlig et eget barn. Finnes det virkelig ikke noe håp for meg?”
 Doktoren så nøye på henne mens han tenkte over det hun hadde sagt.
 ”De har jo vært svanger, så jeg kan ikke forstå hva denne doktoren har ment. Nei, det virker rart. De vet jo at De kan bli med barn, De har bare ikke lyktes i å bære det frem. Var De i mye aktivitet da De gikk svanger?” spurte han.

Til toppen

Bøker i serien