Uventet møte (Heftet)

Serie: Flammedans 64

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Flammedans
Serienummer: 64
ISBN/EAN: 9788202453718
Kategori: Romanserier
Omtale Uventet møte

Etter hjemkomsten må Elias melde seg for lensmannen, og Anna engster seg for utfallet av saken. En dag går hun til landhandelen for å selge håndarbeid til kjøpmannen. Foran henne ved disken står en tater, og når det blir hennes tur, gjør hun en god handel. Utenfor venter tateren, og han har overraskende nyheter. 


Tateren satte et heftig blikk i henne. – For noen siden dager møtte jeg en du kjenner. 
            Anna la armene i kors. – Å? Hvem da?
            –Gode nyheter er verdt å betale for. 
            – Det kommer vel an på, sa Anna. 
            – Han nektet for at det var ham, men jeg kjente ham igjen.. 
            Anna stanset brått og snudde seg mot tateren. – Hvem? 
            Mannen rakte frem hånden. –  Den nyheten har sin pris.


UTDRAG FRA BOKEN:
Da den fremmede snudde seg mot Holger og han kunne se hele ansiktet hans, begynte han å skjelve. 
                – Hva er det du holder på med, gutt? spurte mannen med tordenrøst. – Hva gjør du her? Hvorfor er du alene?
                – Jeg … jeg ... 
                Holger pleide ikke å stamme, men mannen virket så skremmende der han sto over ham med geværet. Et stort, hvitt arr strakte seg fra den høyre siden av haken, over munnen og til den andre siden av ansiktet. 
                – Hvor er foreldrene dine?
                Holger holdt munn. Det hadde han i hvert fall ikke tenkt å svare på. 
                Mannen kom bort til ham og rufset ham i håret. – Du ser ut som en taterunge.
                – Det er det jeg er, sa Holger fort. 
                Mannen rynket pannen. – Så du kan snakke?
                Holger nikket. – Ja, stotret han.  
                – Men du vil ikke fortelle meg hvem foreldrene dine er. 
                – Moren min heter Anna. Faren min heter Jørgen, men han er død. Nå er det Atle som er faren min. 
                – Og hvor er de nå?
                Holger knep sammen leppene. 
                – Har du stukket hjemmefra?
                Han ristet på hodet. – Nei, jeg har vært hos Helena. Nå er jeg på vei hjem. 
                Mannen målte ham med øynene.
                – Du er skitten, men klærne vitner om et godt hjem, sa han med ett. 
                Holger svarte ikke. 
                – Du er tydeligvis ikke noe fattiglem. 
                Det var vanskelig å finne noe å si. 
                – Har du stjålet dem? Sa mannen og rynket pannen. – Eller er foreldrene dine på reise?
                – Ja, svarte Holger fort. – Det er det de er. De er på reise. 
                En kraftig neve strøk seg over lang, mørk skjeggvekst. – Du ser ut som en luring. Jeg vet ikke om jeg kan tro på deg. 
                – Det er sant, sa Holger og forsøkte å høres overbevisende ut. – De reiste i går, og jeg vet ikke hvor de er dratt. 
                – Taterne pleier å passe bedre på ungene sine enn som så. 
                – Ikke foreldrene mine. De er glemske, stotret Holger og lagde ljugekors bakpå ryggen. – De har reist fra meg en gang før også. 
                – Du sa at du skulle hjem.
                Han ble varm i kinnene. – Vognen er mitt hjem, sa han alvorlig. 
                – Jeg trodde det var slutt på at reisende fartet langs landeveien. 
                Holger ristet bestemt på hodet. – Vi reiser fremdeles. 
                – Du sa at du ikke visste hvor de hadde dratt. 
                – Ja. 
                – Jeg tror du skrøner, og du er ikke gamle karen, så jeg kan ikke la deg være alene her. 
                – Ikke ta meg med til Lillehammer. 
                Mannen så enda mer mistroisk ut.  
                – Det er der vi nettopp har vært. Følget mitt er ikke der lenger, løy Holger. 
                – Jeg kjenner en kvinne som tar vare på slike som deg. 
                – Jeg vil ikke til noen andre enn mamma og pappa. 
                – Faren din er død, sa du for litt siden. Si meg, finnes det ikke et sannhetens ord i kjeften din?
                Holger skammet seg med ett. Han var ikke vant til å ljuge slik, det var derfor han var så lett å gjennomskue.  
                Han stakk hendene i lommen og begynte å gå. 
                – Hvor skal du? ropte mannen etter ham. 
                Holger svarte ikke, men fortsatte å traske over den fuktige lyngen. 
                – Det er ikke trygt for deg å ferdes alene. For et øyeblikk siden holdt du på å bli stanget av en elg.  Treffer du en landstryker, kan han ta livet av deg for kniven din. 
                Holger la hånden over sliren. 
                Han snudde seg. – Jeg er ikke redd for å ferdes alene. 
                – Du var ikke særlig modig da elgkua forsøkte å ta deg. 
                – Det var annerledes. 
                – Du er bare guttungen. Bli med meg, så går vi til kvinnen jeg snakket om. Hun vil sørge for at du kommer dit du hører hjemme. 
                Holger rygget og ristet på hodet. – Nei, sa han bestemt. – Jeg vil ikke.
                Mannen tok noen kjappe skritt. Deretter grep han tak rundt overarmen hans. – Jeg bryr meg ikke om du nekter, sa han alvorlig og dro ham med seg.

Til toppen

Andre utgaver

Uventet møte
Bokmål Ebok 2017
Uventet møte
Bokmål Nedlastbar lydbok 2017

Flere bøker av Jane Mysen:

Bøker i serien