Vinterland (Heftet)

Serie: Stina Saga 20

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 253
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Stina Saga
Serienummer: 20
ISBN/EAN: 9788202438623
Kategori: Romanserier
Omtale Vinterland

I ly av mørket rir Lippert av sted med Stina – mot hennes vilje. Under den anstrengende ferden strømmer minnene på; erindringer som Stina har fortrengt altfor lenge. Nå aner hun hvor hun kommer fra og hvem som var hennes virkelige familie … 

«For noen år siden kalte du meg ungetyv. Og du hadde rett. Det finnes ingen unnskyldning for det jeg gjorde, for jeg stjal deg. Gjorde meg til kjeltring for å skaffe arbeidere til verket.» 
«Nei, nei, nei!» 
«Jo. Det var det jeg skrev i brevet jeg sendte deg. Den stygge sannheten. Og jeg håper og ber om at du en dag skal finne rom for å tilgi meg.»


UTDRAG FRA BOKEN:

Hovene trommet mot bakken. Den ville farten fikk tårene til å stå i øynene, og gjorde det enda vanskeligere å se i den mørke natten. Håret pisket om ansiktet. Kappen og stakken flagret om leggene. Stina klamret seg fast i hestens manke med den ene hånden så hårene skar seg inn i fingrene. Den andre holdt rundt Lipperts arm, som lå om livet hennes. Kan hende klorte hun ham. Hun var ikke sikker, men så lenge han ikke ga uttrykk for at det smertet, løsnet hun ikke grepet. 

Den store hesten tok seg stødig frem, og hun ble holdt godt fast, likevel var hun redd for å ramle ned. Hun kjente seg overhodet ikke trygg. Lenkene om anklene tvang henne til å sitte sidelengs. Det var langt mer besværlig enn over skrevs. Og hun måtte bøye seg hver gang han skrek ut en ordre om det. Det ble gjort i forsøk på å verge henne, men han hadde likevel ingen mulighet til å hindre at de mange grenene traff henne i ansiktet. 
Det var så mye hun ville si. Hun hadde så uendelig mange spørsmål, men hun visste ikke hvor hun skulle begynne. Hver gang hun åpnet munnen, var det som om ordene forsvant i den forrykende farten. Hun var for rystet. For skremt. Alt var skjedd så fort at hun knapt hadde fått det med seg, og aldeles ikke tatt det innover seg. 
Han kunne umulig ha ment det han hadde sagt. Hun verken kunne eller ville reise med ham. Det lå ikke for henne bare å dra. Etterlate alle hun hadde og flykte. Det var simpelthen ikke mulig. Hun måtte ha misoppfattet ham. Han skulle kanskje hjem igjen, til dette stedet han hadde nevnt et par ganger for henne, med et navn som lød så fremmed at hun umulig kunne gjengi det i ettertid. Det var glemt øyeblikket etter at hun hadde hørt det. 
Lippert måtte ha hevdet overfor Stor-Lars at hun skulle følge med ham dit, kun for å villede ham. Kan hende våget ikke den tidligere formannen å stole på noen. Så hadde han endret planene og skulle plassere henne et annet sted. For at disse to hadde samarbeidet, var hun ikke i tvil om. 
Det var vondt å sitte. Baken smertet allerede. Jern og lenker gnog, og hodet hennes slang frem og tilbake. Hun gråt. Det var visst ikke bare farten som fikk frem tårene. Hulkene kom i kast. Hun skalv og dirret og evnet knapt å holde seg oppreist. 
Hun hadde ingen formening om hvor langt de var kommet, eller i hvilken retning de red. Ungene, både hennes egne og Marjas lille datter, Karl og Ragnhild – selv Lina og Mikkel – var innom tankene hennes. Men det som kjentes sårest, var at hun stadig la større avstand mellom seg og Bjørn. Panikken tok henne ved anelsen om at hun kanskje aldri ville få se dem igjen. Det ville bli utfallet dersom Lippert gjorde alvor av å tvinge henne med seg til hjemlandet sitt. I det minste ville det gå år før hun kunne vende hjem igjen, for trolldomsanklagen mot henne forsvant vel ikke selv om fogden forhåpentlig gjorde det en gang. Folk ville minnes beskyldningene og dra kjensel på henne, så ville den neste fogden sette henne i jern. 

Til toppen

Andre utgaver

Vinterland
Bokmål Ebok 2014
Bøker i serien