Iselin har tatt sin beslutning. Asbjørn har vist en side av seg selv som ikke er til å leve med, så i nattens mulm og mørke drar hun av gårde. Hun vet det blir vanskelig, spesielt uten skussmål, men hun har tro på at det vil løse seg. Det må løse seg.
Hva hadde hun egentlig forestilt seg da hun tok landeveien fatt? Kanskje hadde hun vært altfor naiv ... Kanskje hun bare skulle ha utholdt livet på Gullvang, for i det minste slapp hun å fryse og sulte der, og litt penger tjente hun da. Hun skjøv bekymringene fra seg. Her var hun, og dette var ikke avslutningen på livet hennes ...
