| Forfatter: | Torill Karina Børnes |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2024 |
| Antall sider: | 256 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Vestavind |
| Serienummer: | 8 |
| ISBN/EAN: | 9788202820350 |
| Kategori: | Romanserier |
Omtale Skjebnespinn
Tofterøy 1613: Maria har sagt ja til Ivars frieri. Han er en god mann, sier hun til seg selv, men inni seg sørger hun over Ranald. Hun er svanger med hans barn og vil gå en ublid skjebne i møte om hun forblir ugift.
Ryktene om Ranalds død er overdrevne. Han lever, men det er det ingen hjemme som vet. Han driver i land etter flukten og blir hjulpet av vennlige folk. Alt som står i hodet på ham da han kommer til krefter igjen, er å hevne drapet på Andris – og å finne Maria …
«Alt vil ordne seg,» sa Ivar lavt. «Det vet eg.» Hun nikket bare. Hvordan kunne det ordne seg når Ranald var død? Hvordan skulle hun orke å leve etter dette? Hadde det nå vært slik at han hadde vendt hjem og valgt Ulla, fremfor at han lå død på havets bunn – da kunne hun på et vis sett fremover. Men nå …
Utdrag
Clarissa Gordon var ikke bitter, selv om hun hadde mistet alt unntatt gården på Tysnes. Huset, pakkhusene, skipene – unntatt ett – hadde hun solgt til kjøpmann Ludvig Sørensson, den gribben! Etter at han hadde trukket fra det han mente hun skyldte ham for pakkhusene som brant ned, var det ikke mye igjen av salgssummen. Men hun maktet ikke å protestere. Hun var bare glad for at hun kunne kvitte seg med stygge rykter og anklager, og samle seg om å hjelpe datteren da mannen døde. Hun sukket dypt. Alt spilte så liten rolle etter Andris’ død.
Det banket forsiktig på døren, og fruen svarte: «Ja, hva er det?»
Den nye tjenestepiken tittet inn og meldte at en ung mann sto på trappen og ba om å få snakke med henne.
Fru Gordon trakk pusten. «Søker han arbeid? Be ham i så fall ta kontakt med bestyreren.»
Tjenestepiken ristet fort på hodet. «Nei, frue. Han søker ikke arbeid. Han vil snakke med Dem. Det er viktig, sier han.»
«Ja vel. Send ham inn … Forresten –»
Tjenestepiken stoppet i døren og skottet på fruen over skulderen. «Ja, frue?»
«Hvordan er han kledd? Er han en herre, eller …»
Tjenestepiken blunket hardt noen ganger, og kremtet. «Jeg … mener at det er en herre, men bekledningen er … vel … ganske forslitt. Han ter seg som en dannemann, frue, og er ganske kjekk, om jeg får si det …» Hun kremtet igjen, og en svak rødme dukket opp i kinnene hennes.
Nysgjerrigheten tok overhånd, og hun sa: «Så vis ham inn.»
Clarissa fulgte spent med da hun hørte lave stemmer fra hallen og like etter skritt som stoppet utenfor stuedøren. Før han rakk å banke på, kalte hun på ham – brått med hjertet i halsen. Hun ante ikke hvorfor hun plutselig ble så oppskjørtet.
Døren ble åpnet, og en ung mann kom inn i stuen. Clarissa, som skjødesløst nok hadde løftet den dyrebare koppen til munnen idet døren ble åpnet, ble så forfjamset over synet at hun glapp taket, og koppen falt i gulvet med et knas – uten at hun levnet den en tanke.
«Hva … hvordan …?» stotret hun og gransket ham med oppsperrede øyne og et hode som plutselig summet av kaotiske tanker.