Skjebnestjernen (Heftet)

Serie: Ingebjørg Olavsdatter 17

Forfatter:

Bli abonnent

Frid Ingulstads fengslende drama fra middelalderen!

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2018
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Ingebjørg Olavsdatter
Serienummer: 17
ISBN/EAN: 9788202575434
Kategori: Romanserier
Omtale Skjebnestjernen

Når himmelen er som mørkest, lyser stjernen for de to som må skilles.

Med tungt hjerte har Folke reist hjem til sin døende far og ventende festemøy. Ingebjørg savner ham sårt og venter utålmodig på livstegn fra ham. Imens flytter fire nye gjester inn på gården, en ulykkelig familie som sliter med alvorlige problemer. Ingebjørg prøver å hjelpe, men får bare utakk. Og da Folkes første brev endelig dukker opp, er det bare noen uleselige filler igjen.

Til toppen

Andre utgaver

Skjebnestjernen
Bokmål Ebok 2010
Skjebnestjernen
Bokmål Nedlastbar lydbok 2015

Flere bøker av Frid Ingulstad:

Utdrag

Hun ble stående stille og se seg rundt mens mismotet steg. Veggene var fullstendig nedsotet, ljoren var for liten til å slippe nok lys igjennom, jordgulvet luktet vondt, og halmen i sengene stinket. Selv tjenestejentene ville reagere på å flytte inn hit.
Med et tungt sukk skrådde hun over gulvet og åpnet døren til den ene kleven og kikket inn i et mørkt lite rom med én seng. Også her slo en vond lukt imot henne, og da hun kikket bort på sengen, så hun at det lå noen fillete tepper oppå halmen. Hun behøvde ikke engang å kikke nærmere etter for å vite at det krydde av utøy.
Stuen var av de få som hadde to klever, men den andre var ikke stort bedre enn den første, bortsett fra at det sto to brede senger der. 
Brått rettet Ingebjørg ryggen, gjorde et kast med hodet og satte raskt kursen mot forstuen igjen. Her måtte det arbeides, og det raskt. 
Hun ga Ragna beskjed om å holde Alv i nystuen til alt var ferdig og samtidig sørge for at tjenestefolkene holdt seg mest mulig unna den nye familien, deretter skiftet hun til arbeidsklær, og sammen med tjenestejentene satte hun i gang med å hive ut den gamle halmen i sengene, feie gulvet, skrubbe veggene, vaske senger, benker og bord og tenne opp i åren i håp om å få bort noe av mugglukten.
Det var godt å bruke kroppen igjen. Mens hun arbeidet, merket hun hvordan humøret vendte tilbake. Hun følte seg nesten hensatt til Sæmundgård en vårdag, når alle dører ble åpnet for å slippe vårsolen inn, alle rom ble luftet, sengehalmen byttet ut, stuene flidd og gulvene feid. Hun la alle bekymringer fra seg for en stund, klarte nesten å glemme den underlige familien som var flyttet inn. Det var så lenge siden hun hadde opplevd gleden ved å utføre et skikkelig dagsarbeid, se resultatet av hardt slit, oppdage hvordan hele huset ble forvandlet mens de holdt på. At tåken var forsvunnet, regnværet blåst bort og en klar novembersol skinte over husene, tok hun som en gave fra oven. Det ville vært umulig å få utrettet like mye i dårlig vær. 
Både Hugleik og Gunnhild var nede og kikket nysgjerrig på det som ble gjort. Etter å ha sett henne i arbeidsklær, svett og varm etter all skrubbingen, ville nok ikke Gunnhild kalle henne fru mer, tenkte Ingebjørg med et tilfreds, lite smil. Det gikk opp for henne at hun endelig var på sin rette plass, der hun hørte hjemme. 
Da solen sank ned bak åsene i vest, var ikke den gamle stuen til å kjenne igjen. Ny halm lå i alle senger, dekket med rene linlakener, tepper og skinnfeller, det luktet nyskurt og friskt, einer var strødd over jordgulvet, og ilden spraket i åren. På veggene hang to kjertestikker og et vakkert åkle, og på bordet sto både drikkekanner, koler og tinnbegre.
Ingebjørg så seg rundt mens stoltheten svulmet i brystet og trettheten satt som en tung varme i kroppen. Det var slik hun ville ha det, tenkte hun fornøyd. Ingen riddersal, intet tårnkammer kunne måle seg med dette.
Nå kom Ragna med Alv på armen og to av jentene med alt utstyret hans. Ansiktet til Ragna lyste opp da hun fikk se hvor fint det var blitt. – Jeg gruet meg, fru Ingebjørg, men nå gjør jeg det ikke lenger, sa hun og nikket anerkjennende.
– Hvordan går det der oppe? spurte Ingebjørg og gjorde et kast med hodet mot nystuen.
– Jentungen er ikke bra og har ligget det meste av dagen. Moren påstår at hun har spist noe hun ikke har tålt, men det kan ikke ha kommet herfra.
Ragna sendte henne et forarget blikk. 
– Kanskje det er bra at hun har vært dårlig i dag, Ragna, sa Ingebjørg og så alvorlig på henne. – Da gjør hun i hvert fall ikke ugagn. 
Ansiktet til Ragna mørknet. – Det blir i tilfelle bare for en kort stund. Hun kikket seg rundt for å se om det var andre i nærheten. – Jeg tror vi har fått noe stygt hjem til oss, fru Ingebjørg, la hun hviskende til. Noe farlig . . .

Til toppen

Bøker i serien