Hun trakk kjolen ned over skuldrene og kjente solen varme mot den bare huden. Så
snudde hun seg med ryggen til ham og trakk ned resten av plagget. Snart sto hun
der i bare underkjolen. Det hvite stoffet klebet mot innsiden av lårene. Hun
løsnet fletten og lot håret falle nedover ryggen. Da kjente hun to hender gripe
henne om skuldrene før Edvard plantet et kyss på siden av halsen hennes. –
Du er som en hulder, sa han hest og lot hendene gli nedover armene hennes.
UTDRAG FRA BOKEN: Etter at skuddene gjallet, ble det stille i den store hallen. August og Ingrid så på hverandre. Ingrid trodde først ikke at hun hadde hørt riktig. Borge og Edvard var alene inne på kontoret. Skuddene hadde kommet fra kontoret. Det satte fart i henne, men hun nådde ikke frem før hun kjente Augusts grep om armen. – Nei, Ingrid, du får ikke gå inn dit. – Men Edvard er der inne. Stemmen hennes skalv. Redselen klemte om halsen hennes som en skrustikke. Lensmannen hadde trukket pistolen og var på vei mot kontoret. Det var uhyggelig stille bak den lukkede døren. Ingrid så for seg Edvard og tenkte det verste. – Slipp meg! Hun forsøkte å rive seg løs fra August. – Det er for farlig, Ingrid. La oss gå utenfor. Lensmannen tar seg av dette. – Men Edvard. Han … Hun gjorde et nytt forsøk på å trekke til seg armen, og denne gangen klarte hun det. Det eneste hun klarte å tenke på var at Edvard var der inne, alene sammen med Borge, og hun visste at Edvard ikke hadde hatt med seg noen pistol da de reiste til sorenskrivergården. Skuddet måtte komme fra et våpen som tilhørte Borge, og det kunne bare bety én ting … Aldri hadde hjerteslagene kjentes så vonde, og aldri hadde en så kort avstand som det var fra hallen og bort til Borges kontor virket så lang. Lensmannen hadde allerede revet opp døren. Han ropte noe Ingrid ikke oppfattet. Hjertet hennes slo så hardt og blodet bruste slik for ørene hennes at det ikke var råd å høre noe som helst. Så snudde lensmannen seg mot henne. Han var svært alvorlig. Denne gangen hørte Ingrid hva han sa, og hun så det fortvilte uttrykket i øynene hans. – Det var som forbasket, noen må ri etter doktor Holmsen, med en gang! Det var som om en kald neve klemte omkring Ingrids hjerte. Hun mintes synet av Edvard på båren etter at Kristoffer Bakken hadde skutt ham oppe i skogen. Det var ikke lenge siden. Hadde døden innhentet ham denne gangen? Hun kastet seg forbi lensmannen. Et skrik var på vei over leppene hennes idet hun forserte dørterskelen. Det forstummet brått da hun befant seg inne i værelset og hun så mannen som lå på gulvet med blodet sivende ut fra et sår i magen.