Alene i Berlin
Hans Falladas gjenoppdagete roman om motstandskamp i Berlin under annen
verdenskrig, basert på en sann historie, har nå blitt en verdenssensasjon, over
60 år siden den først ble utgitt. Det var på tide.
Otto og Anna Quangel er hverdagsslitere fra Berlins arbeiderstrøk. De er ikke
mer politisk aktive enn nødvendig for å leve problemfritt i Nazi-Tyskland, og
holder seg mest for seg selv. Samme dag som Frankrike kapitulerer, får de høre
at deres eneste sønn er falt. Mens naboene i bygården feirer Tusenårsrikets
ustoppelige fremgang, raser verden deres sammen. Hvor mange flere sønner må
falle for Hitler? Slik begynner historien om deres merkelige, private
motstandskamp, et standhaftig, mikroskopisk, umulig opprør mot en enorm
overmakt. Hver uke skriver de postkort med slagord mot Hitler, mot SS, mot
krigen generelt. Så legger de dem fra seg i portrom og trappeoppganger, hvor
vanlige folk kan plukke dem opp, lese dem og spre dem videre. Kanskje vil de bli
inspirert til å skrive egne kort. Kanskje vil dette bli den spede begynnelsen på
noe virkelig stort. Etter først å ha avfeid postkortene som en bagatell, blir de
ukentlige kortene med en stadig større plage for Gestapo mens årene går, og
jakten trappes opp. Sakte sirkles Otto og Anna Quangel inn.
Hardkokt
Alle dør alene er et hardkokt og usentimentalt portrett av Berlin
sett nedenfra, med et rikt persongalleri av arbeidere, angivere, horer,
halliker, SS-folk og etterforskere. Mens Otto og Anna skriver sine kort går
livet videre i et samfunn hvor det er livsfarlig å stikke seg ut, og hvor
partimedlemmer tar for seg av makt, privilegier og goder. Opportunismen rår, og
det er god butikk i å spionere på venner og naboer. Slik blir Falladas roman en
nådeløs tekst om maktens korrumperende virkning på mennesket, samtidig som den
også står som en feiring av enkeltmenneskers mot og vilje. Romanen skjønnmaler
ikke, men den svartmaler ikke heller. Dette er en roman viet til «det ukuelige
livet», som forfatteren selv skriver, livet som trosser all verdens enorme
elendighet.
Sensasjon
Alle dør alene har blitt en enorm suksess overalt hvor den har blitt
gjenutgitt, med flere hundre tusen solgte i USA, Storbritannia, Frankrike,
Tyskland og Israel. Den skal også bli film, noe som burde passe Falladas sterkt
visuelle tekst godt. Den er fortalt med en uforglemmelig slagkraft, i et
muntlig, kontant språk som griper tak i leseren fra første side, og med en
fremdrift som gjør den spennende som en thriller. En bok alle i hele verden bør
lese.
«Briljant bok fra en fabelaktig forteller» Ulf Andenæs, A-Magasinet
«Alle dør alene er en slags knyttneve som slår deg tilbake til krigens Berlin, du kjenner presset fra undertrykkelsen, og det er helt umulig å fatte at noen våget seg på opposisjon. [...] [En] medrivende og aktuell rapport fra det nasjonalsosialistiske samfunn.» Bjarte Botnen, Vårt Land
«Falladas utfordring som forfatter blir å gi en troverdig forklaring på hvordan dette anonyme, verdensfjerne aldrende ekteparet — uten venner, uten forbindelser — en dag tar opp kampen mot nazistenes enorme maskineri. Og det klarer Fallada med imponerende dikterisk styrke. Den nøkterne, desillusjonerte stilen — fremragende formidlet til norsk av oversetteren Nina Zandjani — minner mye om Alfred Döblins Berlin Alexanderplatz og passer perfekt i skildringer av eksistenser på kanten av stupet.»Arne Dvergsdal, Dagbladet
«[En] rystende, god bok.» Ole Paus
Til toppen