"Gå ikke glipp av nok en anledning til å stifte bekjentskap med en av de rareste, morsomste og tristeste debutbøkene jeg har lest ... en tragikomisk perle ... En unik kjærlighetsfortelling er det også. Hvem kan unngå å røres av historien der hun former et hjerte på isen av skjerfet sitt"ANNE SCHÄFFER, TARA
”Dyster feelgoodroman om mennesket ubotelige ensomhet. En tragikomedie av de helt sjeldne.”
STIG SÆTERBAKKEN
"Kjersti Annesdatter Skomsvold imponerer med en debutroman som er fryktelig og morsom på samme tid. Det er godt gjort å gjøre sosial angst om til en litterær fest. Det er enda mer imponerende å gjøre det som debutant. Og det er særdeles imponerende å beherske litterær komposisjon så godt at leseren hele veien blir både underholdt og overrasket ... Skomsvold overrumpler leseren med kreative vendinger helt til siste side, og hun står frem som et sprudlende oppkomme av språklig overskudd og menneskelig varme. På samme tid ubamhjertig og morsom."
SINDRE HOVDENAKK, VG
”Forbløffende debutarbeid … Av og til, eller enda sjeldnere, dukker de opp, debutantarbeidene som røper en litterær modenhet man er ganske uforberedt på … språklig og kompositorisk et forbløffende verk … Dette er en roman som etser seg inn i leseren … Tilsynelatende ligger det innfallsrike lett for Kjersti Annesdatter Skomsvold. Men det er så mye mer. Det er intet mindre enn diktning på sviende nivå”
TERJE STEMLAND, AFTENPOSTEN
”Skomsvold debuterer med skjev, nestenmagisk skildring … Skomsvold skriver seg inn i en nordisk, stilleabsurdistisk tradisjon … en fascinerende, liten roman som rykker litt i hjerterøttene på et herlig, ikke-sentimentalt vis”
BJØRN GABRIELSEN, DAGENS NÆRINGSLIV
”overbevisende … Skomsvold skriver godt, behersker universet sitt og har klart å snekre sammen en underlig, men like fullt troverdig karakter. Forfatteren har et humoristisk alvor og en lakonisk stil ... Det skrå blikket hennes gjør dette til et originalt bekjentskap, som overrasker leseren med sine uvanlige vinklinger på hverdagens utfordringer og gjør denne romanen til noe utenom det vanlige”
SIRI M. KVAMME, BERGENS TIDENDE
”Original og rørende. Kjersti Annesdatter Skomsvold skriver med absurd innlevelse om det skrekkelige og fascinerende ved å nærme seg slutten … Skomsvold skaper en skikkelse som er bedårende absurd i språk, tanke og handling”
MAYA TROBERG DJUVE, DAGBLADET
"ein bra tragikomedie er dette utan tvil ... Skomsvold har med denne debuten synt at ho har ei framtid som forfattar. Ho skriv eit reint og fint språk utan plett og lyte, og det høver godt med mentaliteten til hovudpersonen ... Det er ein lett tone i alt saman, om den enn kan synast dyster, og mange komiske glimt i det trivielle ... romanen er skriven med eit gjennomtenkt språk, og teksten har ei særmerkt og fin stemning som kan minna om filmane til Bent Hamer"
ODD W. SURÉN, DAG OG TID
”Kjersti Annesdatter Skomsvold historie er altså svært sørgmodig. Men også befriende morsom i all sin forbausede undring over et liv som gikk uten at noe hendte. Dette skyldes først og fremst forfatterens språk, fullt av innfall i en nesten sammenhengende rekke av aforismer, så slående i sin svart-muntre tristesse at det bare er å gi seg over. En strålende debut!”
LEIF EKLE, NRK, BOK I P2
”En hjerteskjærende tragedie som vil få deg til å le høyt … en forferdelig morsom bok om ensomheten og døden … Skomsvold skriver smart og treffende i ordknapp stil, og skaper en sterk emosjonell intensitet i selv de enkleste partier. Det er overflod av gode formuleringer og detaljer i denne i grunnen ganske hjerteskjærende boka … Skomsvold skriver fram den forbannede skjønne sårheten i all verdens hverdagslige småting. Jeg tror at man må være veldig smart for å kunne gjøre det: Skrive på lavt volum og innenfor en stillestående kvadratkilometer på Oslo øst, og likevel med klar og tydelig stemme si noe viktig og sant om noen av de største hemmelighetene i verden”
SILJE BEKENG, KLASSEKAMPEN
”Denne romanen tar opp store temaer som ensomhet og død på en humoristisk måte”
CAMILLA HARBU BIELECKI, NORSK UKEBLAD
”Særegen debut … Skomsvold har et sikkert og oppfinnsomt språk. Hennes utforskning av den gamle damen som aldri har tatt sjansen på å leve, er fornøyelig å lese. Med et skarpt blikk for det tragikomiske blir alvoret til å holde ut. En riktig fin debutroman med språklig egenart”
MARIA ÅROLILJA RØ, ADRESSEAVISEN
”bevegende og morsom prosa … det er gjennomstrømmet av burlesk humor, som nok ikke er den verste måten å håndtere sin dødelighet på”
LILLIAN MUNK RÖSING, VAGANT
”Så skal årets romandebutant, en bankers under treet, utropes: Hun heter Kjersti Annesdatter Skomsvold, og boken er Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg”
TERJE STEMLAND, AFTENPOSTEN
”Årets debutant skriver om sosial angst så det blir en fest”
SINDRE HOVDENAKK, KRITIKERNES FAVORITTER 2009, VG
”En forferdelig morsom bok om ensomheten og døden. Debutanten Skomsvold skriver smart og treffende, med sterk intensitet i selv de enkleste partier”
KLASSEKAMPENS BOKMAGASINS FAVORITTER 2009
”Skomsvold vever et fint nervenett i spenningsfeltet mellom nesten lammende sosial usikkerhet og trangen til å bli sett … Både sårt alvor og en egen komikk følger med på veien … Skomsvold skriver både høyst litterært, i betydningen stilisert, firskårent, poengtert, og også realistisk … Teksten springer nærmest sømløst mellom ulike tidsplan. Og like mye som en titt inn i en helt spesiell gammel dames tilværelse byr Skomsvolds roman på leseverdige brokker av tids- og stedskoloritt. Mathea Martinsen er vel verdt å lytte til”
TONE VELLDAL, MORGENBLADET
"Debutant Skomsvold imponerer med sitt klare språk og oppfinnsomhet ... morsomt om det tragiske ... En roman verd å lese"
TRULS HORVEI, HAUGESUNDS AVIS
"en rørende beretning om menneskelighet og medmenneskelighet"
JONNA FRIES, TIDNINGEN KULTUREN (Sverige)
"For denne boka mottok forfatteren Vesaas debutantpris i 2009. Boka handler om Mathea Martinsen. Hun har blitt en gammel dame, og funderer over menneskene rundt seg og hvorfor hun aldri har følt seg som en av dem. Langt på vei har hun levd et liv gjennom mannen sin, som hun omtaler ved kjælenavnet Epsilon. Det har hun alltid syntes var greit, men nå som hun frykter at hun snart skal dø vil hun jo helst at noen skal vite at hun har levd. Lettere sagt enn gjort for en dame med så store kontaktproblemer. Til tross for at historien både er tragisk og svært sørgmodig er den også befriende morsom i all sin undring over et liv som gikk uten at noe hendte"
MARI HONNINGDAL, PORSGRUNNS DAGBLAD, UKAS BOKTIPS
"En fabelaktig debut som fikk Tarjei Vesaas-debutantpris i 2009 og som kom i pocket i 2010. Skomsvold skriver treffende både om humor, lengsel, ensomhet og død når hun skildrer Mathea Martinsen"
MOSS AVIS, EVA NYHAUg
"Kjersti Annesdatter Skomsvold mestrer en sær underdrejet humor, der gør jeg-fortællingen om en ensom gammel dame morsom på en kærlige måde. Det er fuldt fortjent, at hennes debutbog Jo hurtigere jeg går, jo mindre er jeg er ved at finde sin plads på verdensmarkedet … Jo hurtigere jeg går, jo mindre er jeg er en velkomponeret, lille debutperle”
BIRTE WEISS, WEEKENDAVISEN (Danmark)
“Det er … litt trist, men først og fremst tankevekkende og morsomt på en lun og hyggelig måte. For selv om det prikkes i vår dårlige samvittighet underveis, er ikke Skomsvold ikke ute i et egentlig sosialkritisk anliggende … Skomsvold lar Mathea selv fortelle og gir på den måte stemme til en av hverdagens stille og usynlige eksistenser”
PER KROGH HANSEN, BERLINGSKE TIDENDE (Danmark)
Til toppen
