Forfatter: | Merete Lien |
Innbinding: | Heftet |
Utgivelsesår: | 2012 |
Antall sider: | 256 |
Forlag: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
Serie: | Rosehagen |
Serienummer: | 45 |
ISBN/EAN: | 9788202372231 |
Kategori: | Romanserier |
Forfatter: | Merete Lien |
Innbinding: | Heftet |
Utgivelsesår: | 2012 |
Antall sider: | 256 |
Forlag: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
Serie: | Rosehagen |
Serienummer: | 45 |
ISBN/EAN: | 9788202372231 |
Kategori: | Romanserier |
Fru
Svendsen så ut til å ha mistet både munn og mæle. ”Her?” fikk hun omsider
presset frem. ”Er det virkelig her?”
”Her,
ja,” svarte Konstanse og rynket pannen ved synet av skiltene som fremdeles hang
igjen. Om hun bare hadde hatt navnet klart! ”Vi må dekke til
utstillingsvinduene frem til åpningen,” sa hun fort. ”Og vi må ha plakater som
sier her åpner og så videre.”
Fru
Svendsen nikket.
”Skal
vi gå inn?” Konstanse fisket frem nøkkelknippet hun hadde fått av gårdeieren.
Så låste hun opp dørene til selve butikken og lot fru Svendsen gå først inn.
”Det
er så … storslagent!” Syersken bet seg i leppen. ”Jeg blir nesten redd, jeg,
fru Lindemann.”
Det var storslagent. Vakre glassdisker og
hyller i mørkt tre dekket den innerste veggen. ”Her er god plass til en elegant
sofagruppe,” sa Konstanse. ”Og innenfor har vi private visningsrom, der kundene
kan få klær presentert og prøve dem. Kom!” Hun førte an til de indre gemakkene.
”Her mangler møbler,” sa hun og slo ut med armene. ”Men alt skal være på plass
når vi åpner.”
”Systuen
er i annen etasje?” spurte fru Svendsen.
”Ja,
og i morgen kommer de aktuelle kandidatene.” Fru Svendsen og hun hadde gått
gjennom alle søknadene fra de som hadde svart på avertissementet og kalt inn de
som hadde best erfaring. ”Da blir det Deres ansvar å velge hvem vi skal
ansette.”
”Stoler
De på at jeg velger de beste?”
”Absolutt.
Jeg har ikke mye greie på søm. Dette er Deres område.” Hun smilte. ”Jeg er
elendig med håndarbeid, men mote har jeg greie på, og nå skal vi to velge
stoffer og annet tilbehør.”
De
gikk opp i andre etasje. Der var det tre store rom; syatelieret. ”Jeg har fått
kataloger både fra inn- og utland,” sa Konstanse og pekte på stablene med
kataloger fulle av stoffprøver, samt motemagasiner fra London og Paris. Det
kriblet i henne ved synet.
Fru
Svendsen hadde hektiske, røde roser i kinnene. ”La oss se i magasinene først,”
sa hun ivrig. ”Da får vi et bilde av moten som kommer hit om noen måneder.”
”Vi
tenker likt,” sa Konstanse fornøyd. ”Vi ser på linjer og farger, og så
bestiller vi det som skal til.”
”Ja,”
smilte fru Svendsen. ”De beste ideene kommer ofte mens jeg sitter med stoffet
foran meg og ser hvordan det faller, hva slags kvaliteter det har. Den slags.”
Konstanse
nikket. ”La oss sette oss ned med magasinene. Her.” Hun rakte fru Svendsen en
stor blokk og blyant. ”Her kan De notere ideer og lage bestillingslister.”
De
satte seg i en sofa og la magasinene foran seg. Konstanse åpnet det første og
kjente en behagelig, sitrende spenning. Det var virkelig morsomt å være
yrkeskvinne. Endelig hadde hun funnet sitt område! Hun var ikke tilfreds med å
gå hjemme, omgitt av ungemas og krangling. Det hadde hun gjort lenge nok.
Gerhard snakket alltid om å få en formue til å vokse, og det aktet hun å gjøre
nå – men på sin egen måte, ikke gjennom kjedelige investeringer og intetsigende
papirer.
Konstanse lukket det siste motemagasinet. De hadde
bladd seg gjennom hele bunken. Fru Svendsen hadde sittet taus og konsentrert,
og Konstanse hadde ikke villet forstyrre henne med spørsmål og kommentarer.
”Nå?” spurte hun
omsider. ”Hvilke tanker har De gjort Dem?”
Fru
Svendsen lente seg frem, tydelig ivrig. ”Det første som slår meg, er at
kvinneklærne er i ferd med å bli enklere og mer kroppsnære.” sa hun langsomt.
”Og det henger naturligvis sammen med at den moderne kvinnen ikke lenger bare
oppholder seg i hjemmet. Hun er mer ute i samfunnet. Klærne må være behagelige,
og ikke noe hinder for hennes utfoldelse.”
Konstanse kjente hjertet slå fortere. Dette
var så spennende! Og fru Svendsen var virkelig en klok kvinne, i tillegg til å
være en begavet syerske.
”Når
det gjelder spesielle plagg,” fortsatte fru Svendsen, ”så har jeg merket meg de
små jakkene.”
”Jakkene?”
”Ja.
Alle magasinene bugner av små, nette jakker. De er korte, går til livet eller
så vidt under livet. De har elegante krager og knepping i mange spennende
utførelser, og ermene er som regel vide nederst.”
Konstanse
nikket.
”De
bæres både utenpå en tilhørende kjole, eller sammen med skjørt og tynne bluser
av fnugglette, myke materialer. Blusene har gjerne høy hals, lange mansjetter
og posete ermer, men snittet er mer nøkternt.”
”Enkelt
og behagelig,” gjentok Konstanse. ”Elegant og moderne. Noe som føles
forfriskende nytt, men ikke for ekstravagant.”
”Nettopp!”
Fru Svendsen fortsatte å snakke. Ordene hennes var som søt musikk i Konstanses
ører. De tryllet frem en elegant og feminin kolleksjon, fylt av sommerlige,
lette plagg.
Ideene ynglet mens
syersken snakket. Hun brukte hendene for å vise og understreke, slo av og til
opp i et magasin og viste eksempler på det hun hadde merket seg. Dette kom til
å bli strålende! Nå manglet bare navnet.